Bomull som en rød tråd gjennom historien

Bomull går som en rød tråd gjennom vår kulturhistorie. Fibrene har vært til stor nytte gjennom alle tider, men produksjonen har samtidig forårsaket store lidelser. Slik er det fremdeles. Hos Cotton Child tror vi at vi bør bry oss om forholdene i det globale sør. Når produsentene tar sosialt og miljømessig ansvar, kan vi dessuten stole på at de gir oss trygge varer. Ved økologisk framstilling av tekstiler bygger bønder og produsenter på tradisjon samtidig som innovasjon og framskritt får spillerom.

Bomullsdyrking er eldgammelt. Arkeologer har funnet 4000 år gamle fragmenter av bomullsklær ved Indus. I Caral i Peru, det eldste bysamfunnet som er utgravet i Amerika, har arkeologene funnet en mengde bomullsrester. Man antar at dette var byens viktigste handelsvare for 5000 år siden.

Rundt år 1500 e.Kr. hadde bomullsdyrking spredd seg til alle varme strøk i Amerika, Asia og Afrika.

I sentrum av industrialiseringen
Bomull spilte en viktig rolle ved industrialiseringen av vestlige land. Den industrielle revolusjon foregikk fra 1750 til 1830 med England i spissen da særlig tekstilindustrien gikk over fra hjemmearbeid i landsbyene til store fabrikker drevet av damp. (Aschehoug).

Maskinell spinning av bomull

I Norge startet industrialiseringen omkring 1820. Det var da 30.000 innbyggere i Oslo. 70 år senere var det 250.000 innbyggere i Oslo.

På slutten av 1700-tallet hadde vestlige kvinner fått øynene opp for bomullstekstiler fra India. I 1771 oppfant Sir Richard Arkwright den dampdrevne spinnemaskinen. Man kunne dermed spinne råbomull til garn mye raskere og billigere enn tidligere med manuelle metoder. På samme tid ble de dampdrevne vevemaskinene oppfunnet.

Til å begynne med kom all bomull fra Østen og Vest-India. Bomullsdyrking var for arbeidskrevende for amerikanske farmere. Det tok en person en hel dag å fjerne frøene fra et halvt kilo bomull.

Dette endret seg derimot i 1793 da amerikaneren Eli Whitney oppfant en maskin som kunne utføre denne prosessen. Egreneringsmaskinen revolusjonerte bomullsproduksjonen. Volumet steg 100-fold på få år. Samtidig sank prisen. Med Whitney's maskin kunne en person rense 25 kg bomull om dagen. Nesten over natten begynte amerikanske farmere å dyrke bomull. I 1859 produserte Amerika 1000 millioner kg råbomull. Mesteparten ble eksportert for videreforedling i England. (National Geographic).

Transport av bomull fra USA til Europa

Det gjennomsnittlige, årlige forbruket av bomullstekstiler i England for tiåret 1770-80 var 2,6 millioner kg. 50 år senere hadde forbruket eksplodert til 122 millioner kg pr. år. (Aschehoug).

Drevet av slaver og billig arbeidskraft
Industrialiseringen bygde på billig arbeidskraft i tillegg til reduserte priser på råvarer. Bruken av slaver økte i takt med den eksplosive veksten i bomullsmarkedet. I 1861, da den amerikanske borgerkrigen begynte, var det 2,5 millioner slaver på bomullsplantasjene i de amerikanske sørstatene. (National Geographic). Motsetningene omkring slavespørsmålet var sentralt utgangspunkt for borgerkrigen.

Plantasje i sørstatene i USA på 1800-tallet

Mange tekstilarbeidere på Charles Dicken's tid levde og arbeidet under dårlige forhold. Folk strømmet fra landsbygda for å få arbeid på de mange fabrikkene som vokste opp. Husvære var mangelvare. Ofte bodde hele familier på ett rom. I den første fasen av industrialiseringen var arbeidstiden 12-14 timer eller mer. Dersom fabrikkarbeiderne ble syke, fantes det ikke sosiale ordninger å falle tilbake på.

Viktig i vår tid
Bomull er fremdeles viktig i vår tid. I Tyrkia er bomullsdyrking og tekstilindustrien den nest største inntektskilden. Nest etter turisme. Årlig verdensproduksjon av bomullstekstiler er 18 milliarder kilo, halvparten av verdens behov for tekstilfiber.

Utnytting av fattige
Tekstilproduksjonen medfører fremdeles lidelser for arbeiderne. Billigklær forutsetter at sydamer i Østen eller andre utviklingsland jobber for lønninger det knapt går an å leve av. Unge kvinner sliter mange steder 10-14 timer om dagen, 6-7 dager i uken. Når leveranser er på etterskudd, blir sydamene ofte tvunget til overtid. Lønnen er for dårlig til å fø en familie. Derfor er det ikke uvanlig at kvinnene blir presset til å slutte dersom de blir gravide. Som regel bor 6-12 arbeidere på et soverom. De fleste er unge innflyttere fra landsbygda med lang vei til venner og familie. (nologo).

Det er nå 850 frihandelssoner (export processing sones - EPS) i verden, spredd over 70 land og med 27 millioner arbeidere. Frihandelssoner er anlagt på spesielle områder i utviklingsland der det ikke er import- eller eksporttoll og ofte ingen inntektsskatt. Hensikten er å sette samme varer for selskaper i vesten på billigst mulig måte. Frihandelsfabrikkene blir kalt svaler. Så snart perioden for skattefritak er over eller arbeiderne tilkjemper seg for mange rettigheter, flyr kontraktørene til en annen sone, gjerne i et annet land. Derfor er fabrikkene satt sammen så billig som mulig på leide tomter, klare til å fly videre. Frykt gjennomstrømmer sonene. Regjeringene er redde for å miste fabrikkene og dermed sysselsetting. Fabrikkene er redde for å miste merkevareselskapene i vesten. De unge arbeiderne er tross alt redde for å miste den lille inntekten de har. (nologo).

 

Les mer om:

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.