Hva skal vi velge? Bomull, ull eller kunstfibre

Bomull kommer fra de fine, tynne frøhårene på bomullsplanten. Selv om bomull er myk og lett, er den slitesterk i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at bomullsplagg fremdeles er favorittklærne for folk flest.

Bomullsfiberet har gode spinneegenskaper. Fibrene kan spinnes til tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes og veves på utallige måter - fra tynt undertøy og lette sommerklær til tykke, flossete plagg.

Selve bomullsfiberet er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte overflaten er det mange lag med små kapillærkanaler imellom og innerst en hul kjerne.

Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den antennes derimot forholdsvis lett (som papir).

Naturlig hvite bomullsplagg tåler vasketemperatur opp til kokevask. Bomull blir sterkere når den er våt og er et av de mest slitesterke naturlige fibrene.

Bomullens gode fuktighetsabsorberende evne gjør klærne komfortable og hudvennlige. Fibrene kan inneholde 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. De tar raskt opp svette og fuktighet og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe. Fuktigheten trenger inn i selve fiberet og i hulrommene og transporteres bort fra huden i kapillærgangene.

(Moderne strikkemåter er også avgjørende for å transportere fuktighet bort fra huden for at den kan fordampe til luften - kapillæreffekt. Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig interlock bidrar til god fuktighetstransport).

Ull
Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller som ligger som takstein. Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin i ull er et mulig allergen (årsak til allergisk reaksjon). Ull må som regel vaskes ved lave temperaturer, og ullplagg er ikke særlige slitesterke.

Fibrene kan neste ikke lades opp elektrostatisk og er tungt antennelig.

Ull kan ta opp inntil 1/3 av sin vekt i form av damp uten å kjennes fuktig, men vanndråper og svette blir avvist (tas opp meget langsomt). Kluter, håndklær og tøybleier blir derfor aldri laget av ull.

Svettedråper som blir avvist av ullfibrer, legger seg utenpå fibrene og vil da ligge inntil huden. Avfallsstoffer og salter i svette kan føre til eksem dersom huden forblir våt over lengre tid. Ullplagg vil typisk kjennes våte og klamme ved mye svette.

Syntetisk
Kunstige fibrer som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard overflate, men det er også mulig å lage bløte kunstfibre. PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men disse hormonhermende stoffene mistenkes for å være allergifremkallende. Det finnes trygge kunstfibre, for eksempel mikrofibre av polyuretan (veldig tynne tråder som strikkes eller veves til tekstiler).

Vanlige kunstfibrer tar ikke opp fuktighet. Mange syntetiske fibrer som polyester blir lett ladet elektrostatisk.

En høy andel harde, kunstige fibrer som ikke er omspunnet av bomull, kan virke som sandpapir på sensitiv hud.

Sammenligning av tekstiler
Når syntetiske tekstiler og ullklær blir våte, er de ubehagelige å ha innerst mot huden fordi vanndråpene legger seg utenpå fibrene. Fordelen med ull er at det isolerer også når plagget er fuktig. Ull er å foretrekke når det er kalt i været og aktivitetsnivået skifter, og det ikke er mulig å skifte klær.

Bomullsplagg er behagelige å ha på selv om de blir våte, men bomull mister en del av evnen til å isolere. Våt bomull føles kald når det er kalt i været og høyt aktivitetsnivå avtar. (De fleste har erfaring med t-skjorter og ola-bukser som har blitt våte i kaldt vær. Allikevel har bomullsklær så mange andre positive egenskaper at de er favorittplaggene til små og store).

Strikkemåte og stofftykkelse er vel så viktig som fibertype for den opplevde egenskapen til tekstilet. Det mest behagelige er som regel å ha tynne, lette og pustende plagg innerst mot kroppen, enten de er strikket av bomull eller andre fibre.

Om vinteren vil flere tynne lag isolere bedre enn få tykke. Det er luftlommene i stoffet og mellom lagene som i hovedsak isolerer. Se wikipedia.

Ved tynne plagg og normal aktivitet og temperatur, vil ikke fuktighet samle seg opp i bomullsstoff, men avledes til kleslag på utsiden.

De fleste opplever at ullundertøy varmer mest, og disse blir gjerne brukt når det er mange minusgrader. Allikevel bruker de fleste barn og voksne bomullsundertøy også i den norske vinterhverdagen fordi bomull er mest behagelig og har god nok varmeegenskap.

Unngå overoppvarming
Små spedbarn har ikke utviklet temperaturregulerende evne, men leger ber foreldre om å være oppmerksom på at overoppheting er en større risiko enn kulde. En av årsakene til at spedbarn ikke kan regulere temperaturen, er at de enda ikke har utviklet svettefunksjonen for å redusere varme. Dette blir utviklet i løpet av de tre første leveårene (ÖKO-TEST Kleinkinder für 2006).

Dersom spedbarna blir kalde, vil de raskt våkne og gråte. Blir de overopphetet derimot, er det en risiko for at de ikke våkner og blir bevisstløse. Helsestasjonene gir gode råd om riktig temperatur. (Se forskningsartikkel hos bbc.uk)

Sammendrag om økologisk bomull
Andre tekstilfibre kan være bedre enn bomull dersom man kun ser på enkelte egenskaper. Økologisk bomull er derimot et av de beste fibrene når vi tar med alle faktorene.

  • mykt og behagelig
  • hudvennlig, glatt overflate, inneholder ingen mulige allergener
  • absorberer damp fra huden, holder huden tørr ved normal aktivitet
  • trekker også fuktighet i dråpeform inn i fibrene og bort fra huden. Ubehandlet bomull trekker derimot til seg væske langsommere enn merzerisert bomull (behandlet med natronlut eller enzymer for å gjøre farging og kjemikaliebehandling mer effektiv).
  • komfortabel selv om den blir våt (kan da bli kjølig)
  • lunt og varmt, men ikke for varmt (kan strikkes i tynt og tykt, porøst stoff)
  • lades ikke statisk
  • giftfritt - ingen helseskadelige kjemikalier
  • slitesterkt (økologisk produserte bomullsfibre er enda sterkere enn konvensjonell bomull viser forskning)
  • enkelt å vaske
  • naturlig og bærekraftig (bomull er en rasktvoksende plante, mens man må først fø sau og lam for å få ull)
  • rimelig (resurseffektiv produksjon)

****

(Referanse for faktainformasjonen om tekstilfibrene på denne siden er hovedsaklig: Yrkeskunnskap (1995): Materialkunnskap).

Les mer om: