HandleinfoHva skal vi velge? Bomull, ull eller syntetisk?
Bomull kommer fra de tynne frøhårene på bomullsplanten. Selv om bomullen er myk og lett, er den slitesterk i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at mange foretrekker bomullstekstiler.
Bomullsfiberen har gode spinneegenskaper. Fibrene kan spinnes til tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes og veves på utallige måter - fra tynt undertøy og lette sommerklær til tykke, flossete plagg.
Selve
bomullsfiberen er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte
overflaten er det mange lag som danner små kapillærkanaler,
og innerst i fiberen er det en hul kjerne. Mange slike tynne fibrer blir spunnet sammen til tråder og garn.
Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den antennes derimot forholdsvis lett (som papir).
Naturlig hvite bomullsplagg tåler vasketemperatur opp til kokevask. Bomull blir sterkere når den er våt og er et av de mest slitesterke naturlige fibrene.
Bomullens gode fuktighetsabsorberende evne gjør klærne komfortable og hudvennlige. Fibrene kan inneholde 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. De tar raskt opp svette og fuktighet og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe. Fuktigheten trenger inn i selve fiberen samt i hulrommene mellom dem og transporteres bort fra huden i kapillærgangene.
(Moderne strikkemåter er også avgjørende for å transportere fuktighet bort fra huden for at den kan fordampe til luften - kapillæreffekt. Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig interlock bidrar til god fuktighetstransport).
Ull
Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består
av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller
som ligger som takstein oppå hverandre. Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull
kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin
i ull er et mulig allergen (årsak til allergisk reaksjon). Ull må
som regel vaskes ved lave temperaturer, og ullplagg er ikke særlig
slitesterke.
Fibrene kan neste ikke lades opp elektrostatisk og er tungt antennelig.
Ull kan ta opp inntil 1/3 av sin vekt i form av damp uten å kjennes fuktig, men vanndråper og svette blir avvist (tas opp meget langsomt). Kluter, håndklær og tøybleier blir derfor aldri laget av ull.
Svettedråper som blir avvist av ullfibrer, legger seg utenpå fibrene og vil da ligge inntil huden. Avfallsstoffer og salter i svette kan føre til eksem dersom huden forblir våt over lengre tid. Ullplagg vil typisk kjennes våte og klamme ved mye svette.
Syntetisk
Kunstige fibre som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard
overflate, men det er også mulig å lage myke kunstfibre.
PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men disse hormonhermende
stoffene mistenkes for å være allergifremkallende. Det finnes
trygge kunstfibre, for eksempel mikrofibre av polyuretan (veldig tynne
tråder som strikkes eller veves til tekstiler).
Vanlige kunstfibre tar ikke opp fuktighet. Mange syntetiske fibre som polyester blir lett ladet elektrostatisk.
En høy andel av harde, kunstige fibre som ikke er omspunnet av bomull, kan virke som sandpapir på sensitiv hud.
Sammenligning av tekstiler
Når syntetiske tekstiler og ullklær blir
våte, er de ubehagelige å ha innerst mot huden fordi vanndråpene
legger seg utenpå fibrene. Fordelen med ull er at det isolerer også
når plagget er fuktig. Ull er å foretrekke når det er
kalt i været og aktivitetsnivået skifter, og det ikke er mulig
å skifte klær.
Bomullsplagg er behagelige å ha på selv om de blir våte, men bomull mister en del av evnen til å isolere. Våt bomull føles kald når det er kalt i været og høyt aktivitetsnivå avtar. (De fleste har erfaring med t-skjorter og ola-bukser som har blitt våte i kaldt vær. Allikevel har bomullsklær så mange andre positive egenskaper at de er favorittplaggene til små og store).
Strikkemåte og stofftykkelse er vel så viktig som fibertype for den opplevde egenskapen til tekstilet. Det mest behagelige er som regel å ha tynne, lette og pustende plagg innerst mot kroppen, enten de er strikket av bomull eller andre fibre.
Om vinteren vil flere tynne lag isolere bedre enn få tykke. Det er luftlommene i stoffet og mellom lagene som i hovedsak isolerer. Se wikipedia.
Ved tynne plagg og normal aktivitet og temperatur, vil ikke fuktighet samle seg opp i bomullsstoff, men avledes til kleslag på utsiden.
De fleste opplever at ullundertøy varmer mest, og disse blir gjerne brukt når det er mange minusgrader. Allikevel bruker de fleste barn og voksne bomullsundertøy også i den norske vinterhverdagen fordi bomull er mest behagelig og har god nok varmeegenskap.
Unngå overoppvarming
Små spedbarn har ikke utviklet temperaturregulerende evne, men leger
ber foreldre om å være oppmerksom på at overoppheting
er en større risiko enn kulde. En av årsakene til at spedbarn
ikke kan regulere temperaturen, er at de enda ikke har utviklet svettefunksjonen
for å redusere varme. Dette blir utviklet i løpet av de tre
første leveårene (ÖKO-TEST
Kleinkinder für 2006).
Dersom spedbarna blir kalde, vil de raskt våkne og gråte. Blir de overopphetet derimot, er det en risiko for at de ikke våkner og blir bevisstløse. Helsestasjonene gir gode råd om riktig temperatur. (Se forskningsartikkel hos bbc.uk)
Sammendrag om økologisk bomull
Andre tekstilfibre kan være bedre enn bomull dersom man kun ser
på enkelte egenskaper. Økologisk bomull er derimot et av
de beste fibrene når vi tar med alle faktorene.
- mykt og behagelig
- hudvennlig, glatt overflate, inneholder ingen mulige allergener
- absorberer damp fra huden, holder huden tørr ved normal aktivitet
- trekker også fuktighet i dråpeform inn i fibrene og bort fra huden. Ubehandlet bomull trekker derimot til seg væske langsommere enn merzerisert bomull (behandlet med natronlut eller enzymer for å gjøre farging og kjemikaliebehandling mer effektiv).
- komfortabel selv om den blir våt (kan da bli kjølig)
- lunt og varmt, men ikke for varmt (kan strikkes i tynt og tykt, porøst stoff)
- lades ikke statisk
- giftfritt - ingen helseskadelige kjemikalier
- slitesterkt (økologisk produserte bomullsfibre er enda sterkere enn konvensjonell bomull viser forskning)
- enkelt å vaske
- naturlig og bærekraftig (bomull er en rasktvoksende plante, mens man må først fø sau og lam for å få ull)
- rimelig (resurseffektiv produksjon)
****
(Referanse for faktainformasjonen om tekstilfibrene på denne siden er hovedsaklig: Yrkeskunnskap (1995): Materialkunnskap).
Les mer om: