Hva skal vi velge? Bomull, ull eller syntetisk?

Tekstilfiber som bomull, ull og kunststoff har forskjellige egenskaper, og de ulike fibrene egner seg best for forskjellige bruksområder, avhengig av brukernes situasjon og behov. Bomull er hudvennlig og komfortabelt til daglig for de fleste brukere. Disse tekstilene er forholdsvis rimelige, og bomull har vært verdens mest brukte tekstilfiber fra den industrielle revolusjon fram til vår tid. En del brukere foretrekker ull, og slike tekstiler er de beste ute i veldig kalt vær. Kunstige fibrer har nå overtatt for bomull som verdens mest brukte. Disse er rimelige og slitesterke. Slike klær trekker ikke til seg fuktighet og tørker derfor raskt. Det aller meste trenings- og friluftstøy er laget av kunstfiber som polyester. Nedenfor kan du lese mer om egenskaper og fordeler med de ulike tekstilfibrene.

Bomull

Bomullens gode fuktighetsabsorberende evne gjør klær komfortable og hudvennlige. Fibrene kan inneholde 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktige. De tar raskt opp svette og damp og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe. Fuktigheten trenger inn i selve fiberen samt i hulrommene mellom dem og transporteres bort fra huden i kapillærganger.

Moderne strikkemåter er også avgjørende for å transportere fuktighet bort fra huden slik at den kan fordampe (kapillæreffekt). Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig interlock bidrar til god fuktighetstransport. Mye fordampning gjør derimot at fuktige bomullsklær kan kjennes kjølige. Våte bomullsfibrer, som er fylt med vann i hulrommene i fibrene, har mistet mye av evnen til å isolere. De fleste har opplevd dette med våte t-skjorter og jeans.

Bomull kommer fra de tynne frøhårene på bomullsplanten. Selv om bomullen er myk og lett, er den slitesterk i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at mange foretrekker bomullstekstiler til daglig bruk.

Bomullsfibrene har gode spinneegenskaper og egner seg godt for tekstilproduksjon. Fibrene kan spinnes til tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes og veves på utallige måter - fra tynt undertøy og lette sommerklær til tykke, flossete plagg.

BomullSelve bomullsfiberen er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte overflaten er det mange lag som danner små kapillærkanaler, og innerst i fiberen er det en hul kjerne. Mange slike tynne fibrer blir spunnet sammen til tråder og garn.

Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den antennes derimot forholdsvis lett (som papir).

Naturlig hvite bomullsplagg tåler vasketemperatur opp til kokevask. Bomull blir sterkere når den er våt og er et av de mest slitesterke naturlige fibrene.

Bomull blir dyrket i subtropiske og tropiske strøk. Tyrkia, Egypt, India, Kina og USA er store bomullsproduserende land.

Ull

Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller som ligger som takstein oppå hverandre. Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin i ull er et mulig allergen (årsak til allergisk reaksjon). Ull må som regel vaskes ved lave temperaturer, og ullplagg er ikke særlig slitesterke.

Fibrene kan nesten ikke lades opp elektrostatisk og er tungt antennelig.

Ull kan ta opp inntil 1/3 av sin vekt i form av damp uten å kjennes fuktig, men vanndråper og svette blir avvist (tas opp meget langsomt). Kluter, håndklær og tøybleier blir derfor aldri laget av ull.

Svettedråper som blir avvist av ullfibrer, legger seg utenpå fibrene og vil da ligge inntil huden. Avfallsstoffer og salter i svette kan føre til eksem dersom huden forblir våt over lengre tid. Ullplagg vil typisk kjennes våte og klamme ved mye svette, men ull varmer selv om klærne er fuktige fordi fuktighet ikke trenger inn i fibrene.

Det meste av ullen som blir brukt i klær kommer fra land som Australia. Norsk ull er for grov for dette formålet.

Syntetisk

Kunstige fibrer som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard overflate, men det er også mulig å lage myk kunstfiber. PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men disse hormonhermende stoffene mistenkes for å være allergifremkallende. Det finnes trygge kunstfibrer, for eksempel mikrofiber av polyuretan (veldig tynne tråder som strikkes eller veves til tekstiler).

Vanlige kunstfibrer tar ikke opp fuktighet. Mange syntetiske fibrer som polyester blir lett ladet elektrostatisk.

En høy andel av harde, kunstige fibrer som ikke er omspunnet av bomull, kan virke som sandpapir på sensitiv hud.

Syntetiske fibrer er framstilt kjemisk med utgangspunkt i mineralolje (fossil olje).

Sammenligning av tekstiler

Når syntetiske tekstiler og ullklær blir våte, kan de være ubehagelige å ha innerst mot huden fordi vanndråpene legger seg utenpå fibrene. Fordelen med ull er at det isolerer også når plagget er fuktig. Ull er å foretrekke når det er kalt i været og aktivitetsnivået skifter, og det ikke er mulig å skifte klær.

Bomullsplagg er behagelige å ha på selv om de blir våte, men bomull mister en del av evnen til å isolere. Våt bomull føles kald når det er kalt i været og høyt aktivitetsnivå avtar. (De fleste har erfaring med t-skjorter og ola-bukser som har blitt våte i kaldt vær. Allikevel har bomullsklær så mange andre positive egenskaper at de er favorittplaggene til små og store).

Strikkemåte og stofftykkelse er vel så viktig som fibertype for den opplevde egenskapen til tekstilet. Det mest behagelige er som regel å ha tynne, lette og pustende plagg innerst mot kroppen, enten de er strikket av bomull eller andre fibrer.

Om vinteren vil flere tynne lag isolere bedre enn få tykke. Det er luftlommene i stoffet og mellom lagene som i hovedsak isolerer. Se wikipedia.

Ved tynne plagg og normal aktivitet og temperatur, vil ikke fuktighet samle seg opp i bomullsstoff, men avledes til kleslag på utsiden.

De fleste opplever at ullundertøy varmer mest, og disse blir gjerne brukt når det er mange minusgrader. Allikevel bruker de fleste barn og voksne bomullsundertøy også i den norske vinterhverdagen fordi bomull er mest behagelig og har god nok varmeegenskap.

Unngå overoppvarming

Små spedbarn har ikke utviklet temperaturregulerende evne, men leger ber foreldre om å være oppmerksom på at overoppheting er en større risiko enn kulde. En av årsakene til at spedbarn ikke kan regulere temperaturen, er at de enda ikke har utviklet svettefunksjonen for å redusere varme. Dette blir utviklet i løpet av de tre første leveårene (ÖKO-TEST Kleinkinder für 2006).

Dersom spedbarna blir kalde, vil de raskt våkne og gråte. Blir de overopphetet derimot, er det en risiko for at de ikke våkner, men blir bevisstløse. Helsestasjonene gir gode råd om riktig temperatur. (Se forskningsartikkel hos bbc.uk)

Sammendrag om økologisk bomull

Andre tekstilfibrer kan være bedre enn bomull dersom man kun ser på enkelte egenskaper. Økologisk bomull er derimot et av de beste fibrene når vi tar med alle faktorene.

  • mykt og behagelig
  • hudvennlig, glatt overflate, inneholder ingen mulige allergener i selve fibrene
  • absorberer damp fra huden, holder huden tørr ved normal aktivitet
  • trekker også fuktighet i dråpeform inn i fibrene og bort fra huden. Ubehandlet bomull trekker derimot til seg væske langsommere enn merzerisert bomull (behandlet med natronlut eller enzymer for å gjøre farging og kjemikaliebehandling mer effektiv).
  • komfortabelt selv om klærne blir våt (kan da bli kjølig)
  • lunt og varmt, men ikke for varmt (kan strikkes i tynt og tykt, porøst stoff)
  • lades ikke statisk
  • giftfritt - ingen helseskadelige kjemikalier
  • slitesterkt (økologisk produserte bomullsfibrer er enda sterkere enn konvensjonell bomull viser forskning)
  • enkelt å vaske
  • naturlig og bærekraftig (bomull er en rasktvoksende plante, mens man må først fø sau og lam for å få ull)
  • rimelig (resurseffektiv produksjon)

****

(Referanse for faktainformasjonen om tekstilfibrene på denne siden er hovedsakelig: Yrkeskunnskap (1995): Materialkunnskap).

Les mer om: