Eksem fra klær - myke, økologiske klær for eksem

Allergi og eksem er en av få sykdomsgrupper som øker i omfang i vår tid.  Ca. 15 prosent av norske barn får nå allergiske reaksjoner i huden, ifølge Norges Astma og Allergiforbund. Klær og tekstiler kan forårsake, forverre og forlenge hudsykdommer hos barn.

Huden hos små barn er ømfintlig og tynn. Tykkelsen på huden hos spedbarn er bare 20 prosent (1/5) av den hos voksne. Beskyttelseslaget og talgkjertlene er ikke utviklet enda. Tekstiler er en av flere årsaker til allergiske reaksjoner og eksem hos spedbarn. Ofte er det flere årsaker som virker sammen og kanskje forsterker hverandre. Tilsetninger i klær kan raskt irritere sensitiv barnehud, og skadelige kjemikalier kan lett trenge inn. (ÖKO-TEST Kleinkinder).

Unngå å forverre utslett og kløe
Ved eksem anbefaler leger å unngå klær som kan forverre utslettet. De aller fleste anbefaler bomullstøy. Tekstiler uten syntetiske tilsetninger er aller tryggest. (allergiviten.no)

Når man er plaget av eksem, er det nødvendig å vaske klær og sengetøy ved høy temperatur av og til på grunn av salver, oljer, rester fra sår og bakterier. Hvite og naturhvite bomullsvarer tåler temperaturer opp til kokevask. (Se vår side om vasketips).

Klorevotter (eksemvotter) kan være nødvendige for å unngå kloring.

Allergi mot ull og kunstfiber
Barn med ømfintlig hud reagerer ofte på ull. Årsaken kan være at ullfibrene har en ru overfate, at ull er et dyrehår (protein) eller at stoffet inneholder lanolin som kan forårsake allergisk reaksjon. Tekstiler av ull tåler heller ikke så høy vasketemperatur som bomull, og bakterier kan ligge igjen i plaggene etter vask.

Forskning har vist at tekstilenes finhet og mykhet har stor betydning for å redusere kløe ved eksem. Tekstiler av f.eks polyester kan lages myke og være like behagelige som bomullstøy. Noen hudleger påpeker derimot at syntetiske fibrer blir ladet elektrostatisk. De trekker ikke til seg fuktighet og puster ikke så godt som bomull. Dette kan forverre eksemplager. (Les mer om dette nederst på denne siden).

Syntetiske fibertilsetninger har som regel en skarp, hard overflate. Tekstiler som inneholder en stor andel av slike fibrer kan virke som sandpapir på huden.

Les mer om forskjellen mellom bomull og andre fibrer.

Allergiske reaksjoner mot kjemikalier og tilsetninger i klær og sengetøy
Konvensjonelle bomullstekstiler kan inneholde en rekke tilsetninger som er allergifremkallende. Et klassisk, men fremdeles aktuelt eksempel er formaldehyd som antikrøllemiddel og tilsetning i fargestoff. Kjemisk innhold kan gi to reaksjonsmønstre:

1) Akutt reaksjon. Kontakt med fargestoff og andre kjemikalier kan forårsake en umiddelbar allergisk reaksjon. Da er det som regel enkelt å finne ut hvilke plagg som forårsaker reaksjonen, men det kan være vanskelig å finne eksakt hvilke kjemiske stoffer det dreier seg om fordi tilsetninger i klær ikke blir oppgitt på merkelappene. (Ved å velge ren, økologisk bomull, helst med ubleket naturfarge, er du sikker på å unngå kjemikalier og kunstige tilsetninger).

2) Terskelreaksjon. Små doser av kjemikaliemolekyler fra tekstiler vil til stadighet trenge inn gjennom ytterhuden - særlig når huden er varm og fuktig. Immunforsvaret forsøker å nøytraliserer og føre bort fremmedstoffene. Dersom mengden blir for stor og immunforsvaret blir overbelastet, vil fremmedstoffene hope seg opp i hudvevet. En allergisk reaksjon oppstår når konsentrasjonen overskrider en medfødt toleransegrense. Reaksjonen er oftest synlig som utslett. (Referanse: BIFAU - et tysk forskningsinstitutt).

Kjemisk miljøintoleranse
Barn med eksem eller allergi i familien, har som regel en lavere toleransegrense enn normalt ovenfor kjemiske fremmedstoffer. (Cremer - se nedenfor).

Hormonhermere
De siste årene har forskere blitt opptatt av en ytterligere langtidsvirkning av kunstige kjemikalier. Kroppen, særlig hos små barn i utviklingsfasen, kan mistolke kjemiske stoffer og tro at det er signalerende hormoner, eller kjemikaliene kan forstyrre det endokrine systemet (hormonsystemet). Dette kan gjøre stor skade over tid fordi hormoner er kroppens signaleringsmekanisme i tillegg til nervesystemet. Stoffene kan allerede bli overført under graviditeten til den ufødte babyen. Forskere mistenker nå at hormonforstyrrende kjemikalier kan være en betydelig årsak til økningen av sykdommer som allergi, eksem, astma, diabetes, overvekt, skader på kjønnsorgan og ADHD.

Diagnose er vanskelig
Det er ofte vanskelig å stille diagnose ved allergi på grunn av forsinket reaksjon og sammensatte årsaker. I tillegg sjekker allergitestene kun et fåtall av et stadig bredere spekter av tekstilkjemikaler. Bare blant syntetiske fargestoff kan tekstilbransjen nå velge mellom flere tusen forskjellige kjemiske forbindelser. Mange er blandinger, opptrer under forskjellige merkenavn eller er patentert slik at de kjemiske formlene ikke må oppgis. Det er kun fargestoff som er produsert i EU de siste årene, som må testes før introduksjon på markedet. Eldre stoffer og kjemikalier produsert i Østen har aldri blitt testet for allergiske reaksjoner. (BIFAU)

Flere faktorer kan opptre samtidig og gi komplekse, sammensatte årsakssammenhenger. Det er typisk at allergi ovenfor tekstilkjemikalier opptrer sammen med andre former for allergi. BIFAU oppgir en rekke forhold som øker risikoen for tekstilallergi:

  • tørr, ømfintlig hud
  • mye svette
  • annen allergi (kryssallergi)
  • foreldre med allergi (atopi - arvelig)
  • barneeksem

Hygienehypotesen

"Hygienehypotesen" har blitt fremsatt som en mulig forklaring på den sterkt økende forekomsten av allergi og eksem i vestlige land. En undersøkelse fra 2004 tilbakeviser at barna nå har det for rent. Andre senere undersøkelser har derimot støttet hygienehypotesen.

Overlege Roald Bolle ved Universitets-sykehuset i Tromsø gir en generell kommentar: - Allergi oppstår i samspill mellom arvelige faktorer og miljøforhold. Genetiske anlegg kan ikke ha forandret seg så mye den siste tiden slik at det må ha skjedd endringer i miljøet. Og da er det mye annet enn hygienen som har forandret seg.

Utdrag av artikkel på forskning.no.

Tysk barnelege anbefaler ufarget bomull
Den tyske hudlegen og professoren Hansjörg Cremer anbefaler å unngå alle unødige irritasjoner for barn med ømfintlig hud. I en artikkel fra 1994 anbefalte han ufarget og ubeket bomull som er fremstilt uten sprøytemidler (økologisk/ organisk) for å unngå kjemikalier. Det beste er også å unngå kunstige fibrer, ifølge hudlegen.

Prof. Cremer forsket på årsaken til eksem og medførende infeksjoner. - Eksem kan forårsakes av en unormal lav terskel ovenfor kjemikalier og kunststoff. En irritert hud er mer utsatt for bakterie- og virusinfeksjoner, skrev han.

Infeksjoner, som ofte kjennetegner hudsykdommer, gjør igjen huden enda mer ømfintlig, og nye irritasjoner vil opprettholde sykdommen. - Derfor er det viktig å bryte den onde sirkelen og bruke skånsomme klesplagg på barn med ømfintlig hud, skrev Cremer.

Barnelegen bygde sin konklusjon på en rekke undersøkelser ved barneavdelingen på universitetssykehuset i Heidelberg. Hans erfaring var entydig ved klesbetinget hudirritasjon.

Irritert hud forekom ofte i områder som kommer i direkte kontakt med:

  1. syntetiske tekstiler
  2. undertøy med kunstfibre
  3. fargete bomullsklær
  4. ufarget bomull som var vasket med for lave temperaturer (40 grader eller lavere)
  5. bomullsundertøy som var tørket i tørketrommel
  6. ikke-økologisk bomull (kan inneholde rester av sprøyte- og ugrasmidler)

Hud uten irritasjon så han:

  1. i kontaktområder med bomullsundertøy som er ufarget, mildt bleket (eller ubleket) og helt uten rester av sprøytemidler
  2. når undertøy ikke var behandlet med mykgjører
  3. når undertøy var kokevasket
  4. når undertøy var lufttørket (ikke tørket i tørketrommel)

Legens konklusjon: "Det er viktig for barn med genetisk betinget ømfintlig hud å unngå alle unødige hudirritasjoner. Dette skjer i første rekke ved hensiktsmessig påkledning".

(Avsnittene ovenfor er utdrag fra artikkel i det tyske bladet Der Kinderarzt, 1994).

Ved hudsykdommer må hver enkelt leges anvisning for behandling, kremer og medisiner komme i første rekke. Hudlegen og professoren Kjell Aas skriver i tillegg at "eksembehandling er egenbehandling" på nettstedet www.allergiviten.no. Klær og tekstiler inngår i egenbehandlingen.

 

Les også: