Kjemikalier ødelegger natur og livsgrunnlag

Bomull er en av verdens mest sprøytede plantevekster, og kjemikaliene som brukes på bomull er blant de mest giftige plantevernmidlene som finnes. Produksjon av tekstiler fører til store miljøødeleggelser, særlig i det globale sør.

Selv DDT brukes fremdeles som plantevernmiddel og fenoxisyrer som avløvingskjemikalier på bomullsmarkene.

Fortsatt kommer det bomull fra Aral-området

Selv om området rundt Aralsjøen er truet av en av de verste øko-katastrofene på planeten, fortsetter bomull å strømme fra området. Bomull er den største eksportartikkelen fra Uzbekistan.

Se lenker om Aralsjøen.

I USA alene bruker man 600 tusen tonn sprøytemidler til en kostnad av 500 millioner dollar årlig på bomullsmarkene (National Geographic). Verdien på det årlige salget av jordbrukskjemikalier til bomullsdyrking har nå passert 2400 millioner dollar (70 USD/ha) (SNF, panna).

Vanlig bomullsdyrking sprøytes intensivt. Bomull dekker kun 5 prosent av verdens åkerareal, men forbruker nå 25 prosent av alle insektmidlene som selges. Sprøytingen medfører alvorlige helseskader på mennesker og dyr. Verdens Helseorganisasjon oppgir at 1-5 millioner forgiftes av kjemiske bekjempningsmidler årlig, og at minst 10.000 omkommer ved slike ulykker. Så mange som 200.000 dør av selvpåført, fatal forgiftning. 99 prosent av dødsfallene skjer i utviklingslandene. (Tall for alt landbruk).

India blir ofte sett på som skrekkeksempel for overforbruk av kjemikalier. I dette landet blir mer enn halvparten av alle jordbrukskjemikalier regnet etter verdi, brukt på bomullsplanter selv om bomull bare opptar 5 prosent av Indias jordbruksareal (SNF). Kjemikaliene som lekket ut fra Union Carbide i Bhopal i desember 1984, skulle til bomullsmarkene. (Bhopal)

Om lag 80 prosent av bomullen på verdensmarkedet er genmodifisert. Den vanligste genmodifiserte bomullen er programmert til å danne egne giftproteiner. Genene for dette er hentet fra giftige bakterier. Denne giften dreper så insekter som spiser av planten. En del bomull har også blitt genmanipulert for å tåle sterke sprøytemidler som ellers ville drept dem.

Skeptiske leger og forskere kaller genmodifisering det største, Effekten på mennesker og natur har ikke blitt avdekket før den omfattende utbredelsen.

I tillegg til sprøyting mot skadedyr, brukes kjemikalier i de industrialiserte landene for at plantene skal miste bladene før maskiner høster bomullen. Opptil halvparten av sprøytemidlene i California blir bruk i denne avløvingsfasen (SNF). Avløvingsmidlene spres med fly, og det er mindre enn 50 prosents treffsikkerhet. I California er det påvist sammenheng mellom alvorlige helseplager og kjemisk avløving i bomullsdistriktene.

PCB og andre miljøgifter

PCB er en av de 12 miljøgiftene som går under samlebetegnelsen POP (Persistent Organic Pollutants). Disse tungt nedbrytbare, organiske miljøgiftene er noen av de farligste vi kjenner til. POP'ene kommer fra tre bruksområder:

  • Insektsbekjempningsmidler eller pesticidier (8 kjemikalier, deriblant DDT og HCH)
  • Industrikjemikalier (PCB og heksaklorbensen)
  • Uønskede biprodukter (dioksiner og furaner)

Miljøgiftene transporteres over hele kloden med vann og i luft, og oppkonsentreres før eller senere i næringskjeden.

Kilde: pcb.no

Det var omkring 1945 at bøndene begynte å bruke såkalte organiske klorforbindelser som sprøytemidler (f.eks DDT). Til å begynne med var disse midlene meget effektive. De tok knekken på det meste som pustet på bomullsmarkene. Banker, låneinstitusjoner og oppkjøpere oppmuntret bøndene om å bruke disse sprøytemidlene systematisk, uten tanke på hvor mye skade insektene egentlig gjorde. Sprøytemidlene var en forsikring for avkastningen. (SNF).

På begynnelsen av 50-tallet kom de første rapportene om at virkningen hadde endret seg. Noen år senere kom meldingene om fullstendig resistens hos viktige skadeinsekter, først i Luisiana og Mississippi, deretter over hele verden.

På 60-tallet kom de organiske fosforforbindelsene som erstatning for tidligere insektmidler. Nye "effektive" kjemikaliegrupper kom deretter på 70-tallet. Etter hvert ble insektene også resistente ovenfor disse kjemikaliene.

I dag er nær 1000 insekter, plantesykdommer og ugress immune mot kjemisk kontroll. Spredningen av resistens på grunn av overforbruk av kjemikalier truer med å redusere avlinger, noe som vil føre til redusert matvareproduksjon. (World Watch Institute).

De fleste insekter har meget kort livssyklus og kan ha mange generasjoner i løpet av en sesong. Motstandsdyktige individer som overlever sprøytingen, viderefører sine "sterke" arveanlegg. Dermed endrer arten seg relativt rask ved menneskeskapt utvalg.

I bomullsdyrkingen er det som regel en eller to hovedfiender man konsentrerer seg om. Dersom bøndene lykkes med å utrydde disse, vil naturen utfylle tomrommet med andre arter, som kanskje tidligere ble sett på som harmløse. Underveis har mange av skadedyrenes naturlige fiender også strøket med.

Nye biologiske metoder som genmodifisering, mikroorganismer og bakterier har også ført til resistens på samme måte.

Bomullsbønder som driver ikke-økologisk er inne i en ond sirkel. De blir tvunget til å sprøyte oftere med sterkere kjemikalieoppløsninger. På begynnelsen av 50-tallet var det vanlig å sprøyte 10 ganger pr sesong. I dag sprøyter man ofte mer enn 40 ganger med den samme eller mindre effekt. (SNF). Genmodifisert bomull må også sprøytes.

Alle former for jordbruk gjennomgikk store forandringer på siste halvdel av 1900-tallet. At det er bomull som står i fokus for manges uro, er ingen tilfeldighet. Dyrking av bomull viser hvor ille det kan gå når kjemikaliebruken blir altfor intensiv, grunnvannet overutnyttes og åkerland utarmes (Panna).

 

Avløp

På begynnelsen av 1990-tallet innførte Tyskland, som første land i Europa, grenseverdi for AOX (Absorbable Organic Halogens). AOX er viktig som parameter ved valg av miljøvennlige fargestoff.

Desto høyere grad av fiksering (feste på tekstilene) og lavere grad av halogeninnhold i fargestoffet, desto lavere konsentrasjon av AOX i avløpsvannet. (Geiger)

Forurensing fra tekstilproduksjon

Desto lavere grad av fiksering og større konsentrasjon av fargestoff, desto større blir misfarging og forurensing av avløpsvann. Gjennomsnittlig fikserer 70-80% av eldre, reaktive farger seg på bomullsfibrene, mens de nyeste fikserer 90-95%. Uten miljøkrav fra vestlige innkjøpere, går ofte forurenset vann fra fargeprosessen urenset ut i elver og vassdrag i det globale sør.