RAPPORT: Oppdaterte tall om sprøytemidler på konvensjonell bomull

Mange bruker utdaterte tall for å promotere økologisk bomull. Selv om økologisk bomull blir dyrket helt uten sprøytemidler, må vi som promoterer økologisk, ikke bruke feil data. Eksempler på feil er at bomull bruker 24% eller 25% av alle insektmidler globalt, eller 16% til 25% av alle kjemiske plantevernmidler. Disse tallene er utdaterte.

I figur 21 i rapporten lenket til nedenfor finner vi oversikt over det globale plantevernmarkedet fra 1994 til 2019. Rapporten påpeker at andelen av globalt solgte insektmidler brukt på bomullsavlinger ikke lenger er 22,5 %, men er redusert til 10,2 % og at andelen av alle plantevernmidler ikke er 10% nå, men 4,7%. De høye tallene er fra 1994, som mange fremdeles buker, er utdaterte.

(Merk at antagelig på grunn av skrivefeil, har 22,5 % blitt til 25 %, og dette har etter det blitt en «sannhet»).

Vi må legge til at prosentvise salgstall ikke gir et fullstendig bilde. Mengden målt i salgsverdi for plantevernmidler brukt på bomull har faktisk økt litt fra 2.575 millioner dollar årlig i 1994 til 2.820 millioner dollar i 2019. Om tallene er nominelle eller reelle (altså justert for inflasjon) spesifiserer ikke rapporten. Antagelig er økningen et resultat av inflasjon og ikke reell økning. Det vil si at mengden målt i salgsverdi nå er omtrent den samme som i 1994.

For insektmidler har mengden brukt på bomull gått noe ned fra 1.705 millioner dollar årlig i 1994 1.551 millioner dollar i 2019.

Hvordan kan da prosentvis andel av totalt salg ha blitt halvert? Årsaken er at total salgsverdi av sprøytemidler på kloden for alle typer avlinger er om lag doblet fra 1994 til 2019. I 1994 var salgsverdi for alle sprøytemidler 25.885 millioner dollar, og salgsverdien økte til 59.827 i 2019. Salgsverdi for insektmidler har økt fra 7.580 til 15.146 millioner dollar årlig.

Vi må poengtere at økt salgsverdi kan være et resultat av at sprøytemidler har blitt mer avanserte, mer kostbare, mer målrettede og mindre skadelige for natur og mennesker generelt sett. Dette sier ikke de dataene som er åpent tilgjengelige, noe om.

Konklusjonen er likevel at prosentandel av insektmidler brukt på bomull nå er 10,2 %, ikke 22,5 eller 25 % som mange selskaper og organisasjoner oppgir. Totalt for plantevernmidler er andelen nå 4,7%, ikke 10%.

Endringen er ikke forklart av endring i areal for bomullsproduksjon. Globalt areal har utgjort mellom 30 millioner og 35 millioner hektar (10 000 m²) fra 1990 - 2020. Det er hverken en økende eller minskende trend. Se figur 33 i rapporten som er lenket til nedenfor.

Det er interessant å merke seg at gjennomsnittlig avlingsstørrelse økte fra litt under 600 kg pr. hektar (10 000 m²) i 1990 til 800 kg i 2007. Deretter fra 2007 til 2020 har avlingsstørrelse vært ganske stabil. Dette framgår av figur 34 i rapporten som er lenket til nedenfor. Årsakene kan være flere, blant annet bedre dyrkingsmetoder. Noen vil også fremheve GMO-bomull og bedre sprøytemidler. Merk at hverken GMO eller kjemiske plantevernmidler blir brukt ved økologisk dyrking.

Salgstall for plantevernmidler er ikke relatert direkte til forbrukt mengde som igjen ikke sier noe om hvor farlige og skadelige sprøytemidlene er for mennesker og natur. Basert på figur 27 i rapporten, bruker mange bomullsdyrkende land i Afrika relativt lite sprøytemidler (mindre enn 1 kg pr. hektar). Men PAN UK har avdekket at bomull er det tredje største markedet for sprøytemidler på dette kontinentet.

Australia og USA, to av verdens største bomullsproduserende land, bruker 2,03 kg pr. hektar.

Kina, den neste største bomullsprodusenten etter India, har det høyeste forbruket av sprøytemidler på alle typer avlinger med 13,07 kg pr. hektar. Men hvor mye som blir brukt på bomull, er ikke kjent.

Når det kommer til bomull og sprøytemidler, er det lite data tilgjengelig. Gode data for bomull og bruk av sprøytemidler finnes for de fleste høyinntektsland, der farmere er pålagt å rapportere deres bruk av sprøytemidler i detalj. For mange andre bomullsproduserende land, der de fleste bomullsfarmere lever, har vi lite eller ingen offentlig tilgjengelige data om bruk av sprøytemidler og innvirkning. Data er særlig sparsom for det meste av Afrika, der kjemikalier kan ha stor menneskelig påvirkning fordi det er millioner av småskala bomullsfarmere og utstrakt bruk av de mest farlige sprøytemidlene.

Hvorfor kan du stole på de nye tallene?
Teksten og tallene i denne artikkelen er basert på rapporten Cotton: A Case Study in Misinformation utgitt av Transformers Foundation i 2021. Dataene i denne rapporten kommer fra primærkilder og de nyeste, publiserte dataene. De bruker fagfellevurderte data der det er mulig. Data kommer da fra studier som blir evaluert for kvalitet av andre eksperter i samme fagområde før publisering.

(Oppdatert 21.05.2022. Opprinnelig skrevet 21.05.2022)