Skadelige kjemikalier i klær og tekstiler
Ved framstilling av ordinære tekstiler har fabrikkene tusenvis av kjemiske midler de kan bruke. Bare blant tekstilfargestoff finnes det 10.000 å velge mellom. Mange av de kjemiske midlene vil følge med varene til forbrukerne. Noen er dessuten ment å forbli i tekstilene så lenge som mulig. Flere av disse stoffene er helseskadelige. De kan være allergi- og/eller kreftfremkallende. Helsefaren øker med konsentrasjonen man blir utsatt for. Ved framstilling av økologiske klær og tekstiler er det derimot strenge krav til kjemiske midler. Les mer om dette via lenker nederst på siden.
Forskere påpeker nå at det er
en sannsynlig sammenheng mellom vår kjemiske hverdag og den økte
forekomsten av allergiske plager.
Merkelappene på tekstiler angir ikke hvilke kjemiske
midler som er brukt, og dokumentasjon følger sjeldent med til forbrukerne til tross for at
det nå er informasjonsplikt for alle varer ifølge miljøinformasjonsloven.
Formaldehyd i farger og stivelse Det er satt grense for tillatt mengde av formaldehyd i klær i Norge / EU.
Selv små mengder kan derimot gi allergi. Kontroll med importerte
varer er dessuten begrenset. Tekstilfarger
99% av alle brukte tekstilfarger er syntetiske vår tid. Disse
kjemiske forbindelsene er laget med utgangspunkt i mineralolje og/ eller metaller.
Rundt 70% av de syntetiske tekstilfargene
på markedet er azo-farger. (Myers,
Geiger)
Fargestoffer av planteekstrakter oppfyller ikke forbrukernes
krav til holdbarhet.
Bomull kan derimot vokse med naturlige grønn- og brunfarger. Disse fargene har utmerket holdbarhet.
Metall i farger og hjelpemidler Det er ofte kobber
eller nikkel som blir brukt i fargemolekylene i reaktive
bomullsfarger.
Azo-farger Halogenforbindelser Mange halogenorganiske forbindelser kan i små
mengder gi allergiske reaksjoner, og flere er mistenkt for å være
kreftfremkallende. Det tyske bladet Öko-test
finner stadig halogenorganiske forbindelser ved testing av ferdig tøy
- også barnetøy. For å gjøre bomullstøy
helt hvitt, kan optiske fargestoff (optisk hvitt) være anvendt i tillegg
til annen bleking. Dette er primært et miljøproblem, men
er også en ulempe for ømfintlig hud. Organiske halogener
Organiske forbindelser
er betegnelse på molekyler som innholder en eller flere
karbonatomer. Noen enkle karbonforbindelser inngår likevel i
uorganisk kjemi.
Halogener er stoffer som inneholder minst ett av grunnstoffene
fluor (F), klor (Cl), brom (Br) eller jod (I).
Det finnes mange trygge, ikke-organiske halogener. Et eksempel
er natriumflourid (NaF) i tannkrem og skyllevann. Ordet "organisk" oppsto fordi man fram
til 1828 trodde at komplekse karbonmolekyler bare kunne bli
formet i levende organismer. I dag foregår derimot det meste av den kjemiske utviklingen
innenfor fagfeltet organisk kjemi. Som regel er mineralolje
utgangspunkt. En rekke organiske halogener har de senere årene blitt
mistenkt for å være allergi- eller kreftfremkallende
selv i små doser. For eksempel
er teflon-impregnering i tekstiler (PFAS - perfluorerte alkylerte
stoffer) nå regnet som betenkelig. Mange giftstoffer i sprøytemidler inngår
i gruppen organiske halogener. Omfattende bruk av natronlut Utvikling av kjemikalier Alle nye fargestoffer som skal bli registrert i EU, må
nå være testet med hensyn til fysiokjemiske og øko-toksiologiske
egenskaper (sikkerhet for forbrukerne og miljøet). Denne testingen
tar 10-12 måneder. Fargestoffer som var registrert før 1981, må derimot
ikke testes. Det er beregnet at det finnes 30 000 tekstilsubstanser som
ikke har blitt testet i EU. Fargestoff i ferdig klær må ikke testes ved import. Det kommer stadig nye fargestoffer på
markedet. I dag finnes det ca 10.000 tekstilfarger, og en fargenyanse
er ofte en blanding av mange fargestoff. Det kan
være vanskelig å få fullstendig informasjon om enkelte
tekstilfarger på grunn av patentinformasjon. Dette gjelder særlig
for produsenter utenfor EU og som ikke følger retningslinjene til
ETAD. 100 prosent bomull kan være 77 prosent Et forskningsinstitutt i Berlin (Berliner Institut für Analytik und Umweltforschung)
analyserte en skjorte merket med "100 prosent
bomull" og fant ut at den egentlig inneholdt: Aktuelle nyheter og referanser ÖKO-TEST: Giftstoffer i barnepyjamaser FORSKNING: GMO-gift funnet i ufødte babyer AKTUELT: Tekstilenes hemmeligheter MEDIA: Giftig innhold i forbrukervarer MEDIA: Bekymret for helserisiko MEDIA: Eksplosjon i kjemikaliebruk MEDIA: Farlige kjemikalier i barns blod MEDIA: Intet forbud mot giftstoffer i tøy Les også:Tekstilbransjen bruker en mengde kjemikalier
Det tyske magasinet Öko-test
finner fremdeles formaldehyd i enkelte sengetøy for barn. Dette
allergi- og kreftfremkallende stoffet blir både brukt som stivelse
i bomullstøy og som ingredienser og hjelpemiddel i fargestoff.
I tillegg til sengetøy, kan det bli brukt i ytterklær. Selv
formalindamp fra yttertøy kan gi massive hudutslett (Cremer).
Metaller kan inngå i hjelpemidler
for at farger skal feste seg raskere til tekstilene og som del av selve
fargemolekylene. I tillegg kan metaller opptre som urenheter i fargestoffene
(Geiger).
Metaller og tungmetaller har negativ effekt for helse og
miljø. Öko-test
har funnet rester av nikkel i sengetøy for barn. De har også
funnet tinnorganiske stoffer.
Noen azo-farger, som kan omdannes til 22 navngitte aminer, er nå
forbudt i Norge (EU/EØS). Selv om det ikke er regelmessig kontroll
med tekstilvarer som kommer fra fjerne land,
er det sjeldent at tester nå finner de mest skadelige
aminene i tekstilvarer. Den konvensjonelle bransjen har bedret seg.
Stoffene i halogengruppen (klor, jod og brom) blir både benyttet
som blekemiddel og som hjelpemiddel i fargestoff.
Konvensjonell bomull blir som regel mercerisert. Garnet, stoffene
og eller ferdige plagg blir da behandlet med konsentrert natronluti i opp til tre omganger. Hensikten
er å øke styrke, glans og mykhet til bomull av begrenset kvalitet (korte fibre) eller å unngå
fordyrende kjemming. Mercerisering endrer bomullsfibrenes oppbygning og gjør at de trekker til seg mer fuktighet, men det har ingen kjente negative effekter for folks helse. Vi tar dette med her fordi prosessen er lite kjent til tross for at den er mye brukt.
I 2002 var det kun 8 land i verden som lovregulerte bruken av kjemikalier
(EU/EØS blir her regnet som ett land). Utfordringen til kjemikerne blir
større og utgiftene høyere når miljøkrav skal oppfylles.
Noen produsenter, særlig europeiske, ser derimot på god ytelse
innen miljøfaktorer som et konkurransefortrinn.
Norske forskrifter godtar at klær merket med 100% bomull kan være
tilsatt inntil 2 prosent syntetiske fibrer uten at det må oppgis.