Skadelige kjemikalier i klær og tekstiler

Ved framstilling av ordinære tekstiler har fabrikkene tusenvis av kjemiske midler å velge mellom. Bare av tekstilfarger finnes det 10.000. Mange av de kjemiske midlene vil følge med varene til forbrukerne. Noen er også ment å forbli i tekstilene. Flere av disse stoffene er helseskadelige. De kan være allergi- og/eller kreftfremkallende. Helsefaren øker med konsentrasjonen man blir utsatt for. Ved framstilling av økologiske klær er det derimot strenge kriteria for bruk av kjemiske midler. Økologi er helhetstenking. Les mer om dette via lenker nederst på siden.

Forskere påpeker nå at det er en sannsynlig sammenheng mellom vår kjemiske hverdag og den økte forekomsten av allergiske plager.

Merkelappene på tekstiler behøver ikke angi de kjemiske midlene som er brukt, og dokumentasjon følger sjeldent med til forbrukerne til tross for at det nå er informasjonsplikt for alle varer ifølge miljøinformasjonsloven.

Tekstilbransjen bruker en mengde kjemikalier

Formaldehyd i farger og stivelse
Det tyske magasinet Öko-test finner fremdeles formaldehyd i enkelte sengetøy for barn. Dette allergi- og kreftfremkallende stoffet blir både brukt som stivelse i bomullstøy og som ingredienser og hjelpemiddel i fargestoff. I tillegg til sengetøy, kan det bli brukt i ytterklær. Selv formalindamp fra yttertøy kan gi massive hudutslett (Cremer).

Det er satt grense for tillatt mengde av formaldehyd i klær i Norge / EU. Selv små mengder kan derimot gi allergi. Kontroll med importerte varer er dessuten begrenset.

 

Tekstilfarger

99% av alle brukte tekstilfarger er syntetiske vår tid. De kjemiske forbindelsene er laget av mineralolje og/ eller metaller. Rundt 70% av de syntetiske tekstilfargene på markedet er azo-farger. (Myers, Geiger)

Fargestoffer av planteekstrakter oppfyller ikke forbrukernes krav til holdbarhet. Bomull kan derimot vokse med naturlige grønn- og brunfarger. Disse fargene har utmerket holdbarhet.

Metall i farger og hjelpemidler
Metaller kan inngå i hjelpemidler for at farger skal feste seg raskere til tekstilene og som del av selve fargemolekylene. I tillegg kan metaller opptre som urenheter i fargestoffene (Geiger). Metaller og tungmetaller har negativ effekt for helse og miljø. Öko-test har funnet rester av nikkel i sengetøy for barn. De har også funnet tinnorganiske stoffer.

Det er ofte kobber eller nikkel som blir brukt i fargemolekylene i reaktive bomullsfarger.

Azo-farger
Noen azo-farger, som kan omdannes til 22 navngitte aminer, er nå forbudt i Norge (EU/EØS). Selv om det ikke er regelmessig kontroll med tekstilvarer som kommer fra fjerne land, er det sjeldent at tester nå finner de mest skadelige aminene i tekstilvarer. Den konvensjonelle bransjen har bedret seg.

Halogenforbindelser
Stoffene i halogengruppen (klor, jod og brom) blir både benyttet som blekemiddel og som hjelpemiddel i fargestoff.

Mange halogenorganiske forbindelser kan i små mengder gi allergiske reaksjoner, og flere er mistenkt for å være kreftfremkallende. Det tyske bladet Öko-test finner stadig halogenorganiske forbindelser ved testing av ferdig tøy - også barnetøy.

For å gjøre bomullstøy helt hvitt, kan optiske fargestoff (optisk hvitt) være anvendt i tillegg til annen bleking. Dette er primært et miljøproblem, men er også en ulempe for ømfintlig hud.

 

Organiske halogener

Organiske forbindelser er betegnelse på molekyler som innholder en eller flere karbonatomer. Noen enkle karbonforbindelser inngår likevel i uorganisk kjemi. Halogener er stoffer som inneholder minst ett av grunnstoffene fluor (F), klor (Cl), brom (Br) eller jod (I).

Det finnes mange trygge, ikke-organiske halogener. Et eksempel er natriumflourid (NaF) i tannkrem og skyllevann.

Ordet "organisk" oppsto fordi man fram til 1828 trodde at komplekse karbonmolekyler bare kunne bli formet i levende organismer.

I dag foregår derimot det meste av den kjemiske utviklingen innenfor fagfeltet organisk kjemi. Som regel er mineralolje utgangspunkt.

En rekke organiske halogener har de senere årene blitt mistenkt for å være allergi- eller kreftfremkallende selv i små doser. For eksempel er teflon-impregnering i tekstiler (PFAS - perfluorerte alkylerte stoffer) nå regnet som betenkelig. Mange giftstoffer i sprøytemidler inngår i gruppen organiske halogener.

Omfattende bruk av natronlut
Konvensjonell bomull blir som regel mercerisert. Garnet, stoffene og eller ferdige plagg blir da behandlet med konsentrert natronluti i opp til tre omganger. Hensikten er å øke styrke, glans og mykhet til bomull av begrenset kvalitet (korte fibre) eller å unngå fordyrende kjemming. Mercerisering endrer bomullsfibrenes oppbygning og gjør at de trekker til seg mer fuktighet, men det har ingen kjente negative effekter for folks helse. Vi tar dette med her fordi prosessen er lite kjent til tross for at den er mye brukt.

Utvikling av kjemikalier
I 2002 var det kun 8 land i verden som lovregulerte bruken av kjemikalier (EU/EØS blir her regnet som ett land). Utfordringen til kjemikerne blir større og utgiftene høyere når miljøkrav skal oppfylles. Noen produsenter, særlig europeiske, ser derimot på god ytelse innen miljøfaktorer som et konkurransefortrinn.

Alle nye fargestoffer som skal bli registrert i EU, må nå være testet med hensyn til fysiokjemiske og øko-toksiologiske egenskaper (sikkerhet for forbrukerne og miljøet). Denne testingen tar 10-12 måneder. Fargestoffer som var registrert før 1981, må derimot ikke testes. Det er beregnet at det finnes 30 000 tekstilsubstanser som ikke har blitt testet i EU.

Fargestoff i ferdig klær må ikke testes ved import.

Det kommer stadig nye fargestoffer på markedet. I dag finnes det ca 10.000 tekstilfarger, og en fargenyanse er ofte en blanding av mange fargestoff. Det kan være vanskelig å få fullstendig informasjon om enkelte tekstilfarger på grunn av patentinformasjon. Dette gjelder særlig for produsenter utenfor EU og som ikke følger retningslinjene til ETAD.

100 prosent bomull kan være 77 prosent
Norske forskrifter godtar at klær merket med 100% bomull kan være tilsatt inntil 2 prosent syntetiske fibrer uten at det må oppgis.

Et forskningsinstitutt i Berlin (Berliner Institut für Analytik und Umweltforschung) analyserte en skjorte merket med "100 prosent bomull" og fant ut at den egentlig inneholdt:

  • 77 prosent bomull
  • 2 prosent elastan
  • 4 prosent fargestoff
  • 10 prosent krøllefri-impregnering
  • 2 prosent mykgjører, optisk hvit, etc
  • 5 prosent forsterkning, innleggsstoff og syntetisk tråd

 

Les også: