RAPPORTER: Mer og mer syntetisk

Tekstilbransjen er kjent for sine utfordringer med åpenhet og bærekraft. Dette er forbrukerne klar over, men samtidig øker bruken av plastbaserte tekstiler kraftig. Er vi villige til å kompromisse med barnas og egen helse for å opprettholde lave priser og lett tilgjengelighet til siste mote? Har vi glemt miljøkonsekvensene?

Mens gjennomsnittlig årlig forbruk av bomullstekstiler pr. person over hele verden har holdt seg stabil på i overkant av 3 kg de siste 60 årene, har bruken av syntetiske tekstiler eksplodert. Forbruket av ikke-bomull var rundt 4 kg pr. person i 1996 og har økt til 11 kg i 2025, viser tall fra OECD. Det meste av tekstilene som ikke er laget av bomull, kommer fra oljebasert plast. Se grafen for tallene nedenfor:

Globalt forbruk av bomull har økt noe fra 10,8 millioner tonn i 1964 til 25,4 millioner tonn i 2024. I samme periode har forbruket av kjemiske, syntetiske fibre økt fra 5 millioner tonn til 86,8 millioner tonn. De siste 25 årene har forbruket av oljebaserte fibre økt veldig. Fra år 2000 med 28,4 millioner tonn har globalt forbruk økt til over 86 millioner tonn i 2025. Nå er sluttbrukermarkedsandelen 77,6 % for kjemiske fibre og bare 22,4 % for bomull. Se figuren nedenfor:

Den globale bomullsproduksjonen forventes å vokse med bare 1,3 % årlig og nå 29,5 millioner tonn innen 2034, skriver OECD. Hovedsakelig forventes økningen å være drevet av forbedret avling.

Figurene er hentet fra OECD: OECD-FAO Agricultural Outlook 2025-2034

Innen EU er tekstilforbruket høyere enn det globale gjennomsnittet. Årlig forbruk økte fra 17 kg pr. person i 2019 til 19 kg pr. person i gjennomsnitt i 2022. Dette er nok til å fylle en stor koffert med nye tekstiler. Samtidig dumpes rundt 12 kg klær per person hvert år i EU. Bare 1% blir resirkulert. Tallene for Norge er tilsvarende.

I 2022 ble det importert 11 millioner tonn tekstilprodukter til EU. Volummessig sto klær for nesten halvparten av importen (45 %). Til sammenligning sto husholdningstekstiler for 21 %, skotøy for 17 %, mens andre tekstiler (ikke-vevde materialer, industritekstiler, tau osv.) sto for 12 %. EUs import kom hovedsakelig fra Kina, Bangladesh og Tyrkia.

Betydningen av nettsalg for tekstilproduksjon og forbruk er økende. Andelen av omsetningen fra nettsalg av klær og andre tekstiler mer enn doblet seg i EU, fra 5 % i 2009 til 11 % i 2022. Netthandel har økt tilgjengeligheten og bekvemmeligheten for forbrukerne, noe som for eksempel muliggjør lavere priser, større produktutvalg og en enklere returprosess.

Utviklingen er drevet av salg via nettplattformer som opererer på en rask eller ultrahurtig måte. De selger svært store og økende mengder produkter av lav kvalitet til svært lave priser. Dette legger økende press på miljøet og klimaet.

Siden forbrukere ikke kan prøve varene de kjøper på nettet før de kjøper, har noen en tendens til å kjøpe det samme produktet i forskjellige størrelser for å prøve hjemme. Dette resulterer ofte i at de returnerer eller i noen tilfeller til og med kaster produktene som ikke passer. Praksisen har resultert i en økning i returer. 22–44 % av returene når aldri en ny kunde og blir ødelagt. Bruken av nettbutikker har økt transportutslipp og avfall.

Avsnittene ovenfor er basert på publikasjon fra European Environment Agency: Circularity of the EU textiles value chain in numbers.

Europaparlamentet skriver:
"Vannforurensning og mikroplast
Tekstilproduksjon er anslått å være ansvarlig for omtrent 20 % av den globale forurensningen av rent vann, hovedsakelig fra fargeprosessen.

En enkelt klesvask med polyesterklær kan slippe ut 700 000 mikroplastfibre som kan ende opp i næringskjeden.

Størstedelen av mikroplasten fra tekstiler slippes ut i løpet av de første vaskene. Hurtigmote er basert på masseproduksjon, lave priser og høye salgsvolumer som fremmer mange førstevasker.

Vask av syntetiske stoffer fører til akkumulering av mer enn en halv million tonn mikroplast på havbunnen hvert år. I tillegg til dette globale problemet har vannforurensningen som genereres av klesproduksjon en ødeleggende innvirkning på helsen til lokalbefolkningen, dyrene og økosystemene der fabrikkene ligger.

Karbonutslipp
Produksjon og forbruk av tekstiler bidrar også til klimakrisen. Ifølge en rapport fra Det europeiske miljøbyrået genererte tekstilkjøp i EU i 2022 omtrent 355 kg CO2-utslipp per person, tilsvarende 1800 km reise med en vanlig bensinbil.

Klesavfall på søppelfyllinger og lave resirkuleringsandeler
Mellom 4 % og 9 % av alle tekstilprodukter som legges ut på det europeiske markedet, destrueres uten å bli brukt. Brukte klær kan eksporteres utenfor EU, men blir for det meste (87 %) forbrent eller deponert på deponi.

Måten folk kvitter seg med uønskede klær på har også endret seg, og gjenstander blir kastet i stedet for å doneres. Mindre enn halvparten av brukte plagg blir samlet inn for gjenbruk eller resirkulering, og bare 1 % av brukte klær blir resirkulert til nye klær, siden teknologier som gjør det mulig å resirkulere klær til fibre først nå begynner å dukke opp."

Avsnittene ovenfor er hentet fra Fast fashion: EU laws for sustainable textile consumption og oversatt med Google Translate.

****

Med klær og hjemmetekstiler av ren, økologisk bomull unngår du risiko for store andeler plast og kjemikalier i klær. Velger du varer med 100% bomull, er ingen syntetiske fibre brukt. Økologisk bomull er ikke dyrket med bruk av kjemiske sprøytemidler eller genmodifiserte frø. Les mer om økologiske klær og tekstiler.

(Oppdatert 27.10.2025. Opprinnelig skrevet 27.10.2025)