I MEDIA: Forgiftet på jobb

Klær med «100 prosent bomull» er et godt kjøp for de fleste. Men det er mye vaskelappen ikke forteller, skriver magasinet HENNE mars/april 2006.

Den første gangen ni år gamle Suhasini Boya besvimte mens hun jobbet på bomullsmarkene, kjeftet bonden på henne og beskyldte henne for å være slapp. – Lukten av skadedyrmiddel gjorde at jeg hadde lyst til å kaste opp, sier Suhasini. Den neste gangen hun besvimte, var det mer alvorlig. Bonden måtte ta med seg den syke jenta til nærmeste sykehus. Senere fant Suhasini ut at kostnadene til den medisinske behandlingen var trukket fra dagslønnen hennes på 117 kroner.

Sist sommer spiste 13 år gamle Mallesh Harijana en mango etter først å ha sprøytet bomullsplanter med skadedyrmiddel fra en lekk kanne og så glemt å vaske hendene. Femten minutter senere fikk han sterke magesmerter. Neste dag døde han. Obduksjonen viste at årsaken var kjemikalieforgiftning.

MVF, en indisk stiftelse for barns rettigheter, undersøker nå dødsfallet til 36 barn under like, men tilsynelatende mystiske omstendigheter.

Selv om FN forbyr barnearbeid, er cirka 250 millioner barn rundt om i verden i arbeid. De fleste jobber lange dager og utfører kjedelig, rutinepreget arbeid. Jobben er ofte farlig og et åpenbart brudd på menneskerettighetene. Til tross for nye lover som forbyr barn under 14 år å jobbe, har India den største andelen av arbeidende barn i verden, anslagsvis 114 millioner. 80 prosent er ansatt i jordbruket, skriver HENNE.

Mange jenter er såkalt bundne arbeidere, det vil si at de er tvunget til å arbeide under vilkår som er bestemt av lokale frøprodusenter. De tilbyr foreldrene langtidslån, som det ofte tar flere år å nedbetale.

Magasinet HENNE avdekket at politiet ble bestukket av en bonde som kaller barnearbeiderne «skyldige penger».

Holdningen til «de eldste» i India er som mange i Norge: Noen er født til å bli bønder, noen få er født til å bli menn fra Syngenta, og langt flere er forutbestemt for å bli barnearbeidere. HENNE legger til: så resten av verden kan kjøpe billige T-skjorter av bomull.

90 prosent av dem som jobber med å plukke råbomull, er jenter. Dette er en vanskelig jobb og utføres best av de raske fingrene til veldig unge jenter. – Som bomullsplukker er gutter ubrukelige og bortkastet tid, sier Narsamme, som passer på at jentene på gården HENNE besøkte jobber. Jenter er flinkere, raskere og gjør alltid det de blir bedt om.

Narsamma, trolig ni år gammel, piler som et forskremt dyr gjennom buskene. Øynene hennes lyser av frykt. Hun er usikker på hvor gammel hun er, og vet ikke etternavnet sitt. Derimot vet hun hvor viktig den daglige inntekten på 130 kroner er for familien. Hun misliker ikke jobben sin. Hvorfor? Bonden gir av og til jentene søtsaker og kjeks eller organiserer et videoshow for å oppmuntre barna til å jobbe hardere. «Tullywood»-filmer er favoritten hennes, og de ender alltid godt. Ulikt livet til disse jentene, som er forutbestemt for å jobbe på disse markene til fingrene deres gir opp, skriver HENNE.

Teksten ovenfor er utdrag fra artikkelen «Forgiftet på jobb» som sto på trykk i HENNE mars/april 2006. Se også www.henne.no.

****

Verden behøver ikke være slik. Klær av økologisk og rettferdig produsert bomull koster ikke lenger stort mer enn konvensjonell bomull av tilsvarende kvalitet, og økologiske bomullsvarer har nå moderne utforming og attraktive farger. - Sunt, miljøvennlig og solidarisk framstilt. Velkommen til sommerhandel hos Cotton Child.

Les mer om det viktigste produksjonsstedet i India for Cotton Child.




(Oppdatert 23.04.2007. Opprinnelig skrevet 26.05.2006)

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.