MEDIA: En stygg side ved globalisert frihandel

Produksjon av klær opplever en boom i Jordan etter en frihandelsavtale med USA fra 2001. Samtidig forteller utenlandske gjestearbeidere om overgrep og ekstrem utnytting, skriver New York Times 3. mai 2006.

"Vi pleide å starte kl. 8 om morgenen, og vi arbeidet til midnatt, kl. ett eller to, sju dager i uka," sier Nargis Akhter, en 25-åring fra Bangladesh. "De lovte at vi skulle få 120 dollar i måneden, men i løpet av de fem månedene jeg var der, mottok jeg bare lønn for en måned - og det var 50 dollar."

Mohammed Saiful Islam, som har vært produksjonsleder i Jordan, sier at flere ganger måtte arbeiderne jobbe til kl. 4 om morgenen, så sove på fabrikkgulvet noen timer før arbeidet begynte igjen kl. 8.

"Arbeiderne ble så utmattet at de ble syke," sier han i intervju med New York Times. "De kunne knapt holde seg våkne ved maskinene."

"Noen ganger da de utenlandske kjedene sendte inn kontrollører, ble arbeiderne instruert i hva de skulle si," forteller Saiful.

"Dette er de verste forholdene jeg noen gang har sett," sier en fagforeningsleder i USA. "Det er mennesker som arbeider 48 timer i strekk. Det er mennesker som blir fratatt passet, som ikke har ID-kort som tillater dem å gå ut på gaten. Dersom de blir stoppet, kan de bli fengslet eller deportert, så de er fanget, ofte hold i slaveri."

En fabrikkontrollør for et amerikansk firma har bekreftet at fabrikker i Jordan rutinemessig konfiskerte gjestearbeidernes pass, manipulerte lønninger og timelister og får ansatte til å lyve til offentilge og kjøperkjedenes kontrollører.

En støttegruppe for tekstilarbeidere mener at noen klesprodusenter i Jordan og noen kontraktører som leverer utenlandske arbeidere til dem, har involvert seg i menneskehandel. Arbeidere fra Bangladesh sier at de betalte 1000 til 3000 dollar for å arbeide i Jordan, men når de kommer blir passet fratatt dem og de får mye mindre i lønn enn det de ble lovet.

Disse slavelignende forholdene som gjestearbeiderne beskriver viser hvor vanskelig det er å kontrollere sweatshops fordi fabrikkene dukker stadig opp på nye steder, ofte uten effektive kontrollmekanismer på plass.

Jordan's klesindustri, som eksporterte for 1,2 milliarder til USA i fjor, har ansatt titusener av gjestearbeidere, hovedsakelig fra Bangladesh og Kina.

Beth Keck, en talsmann for Wal-Mart, sier at kjeden ikke eier eller styrer fabrikkene selv, men forsøker å forbedre arbeidsforholdene i Jordan og andre steder. "Det er en kontinuerlig utfordring, ikke bare for Wal-Mart, men for alle kjeder".

Teksten ovenfor er utdrag fra artikkelen An Ugly Side of Free Trade: Sweatshops in Jordan. Registrering kan være nødvendig på nytimes.com.

****

Les oppdatert informasjon om et av de viktigste produksjonsstedene til Cotton Child i India. Støtt mer rettferdig handel. Det koster ikke mye ekstra.




(Oppdatert 06.05.2006. Opprinnelig skrevet 04.05.2006)

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.