ILO: 52 prosent får ikke dekket kostnader

I 2016 undersøkte ILO om klesfabrikker i det globale sør fikk tilstrekkelig betalt for å produsere forsvarlig.
  • International Labour Organization (ILO) undersøkte 1.454 produsenter.
  • Så mange som 52 prosent sa at merkevarekjeder betalte lavere priser enn produksjonskost.
  • Bare 17 prosent mente de fikk tilstrekkelig tid til å produsere varene.
Hva må produsentene gjøre da?

For i det hele tatt å kunne produsere, må disse fabrikkene:

Kutte kostnader ved å redusere de ansattes lønn og å bruke risikable underleverandører.

Kutte kostnader ved å redusere overtidsbetaling.
Dette er en åpen bransjehemmelighet. Fabrikkene skjuler antall timer arbeiderne virkelig jobber for å bli godkjent i inspeksjoner og finner innovative måter å omgå reguleringer for overtidslønn. For eksempel kan de si at arbeiderne kun har jobbet 50 minutter når de i virkeligheten har arbeidet 1 time. En annen metode er å tvinge dem til å bruke opp betalt fritid i lavsesong istedenfor å betale overtid.

Kutte kostnader ved å bruke kontraktsarbeidere.
Da slipper fabrikkene å dekke sosiale kostnader og pensjonsforpliktelser som ellers hadde vært lovmessig pålagt. Fabrikker kan redusere utgifter ved å bruke flere arbeidere på korttidskontrakter enn det som er tillatt.

Kutte kostnader ved å presse arbeiderne.
Human Rights Watch har regelmessig fått fortalt av arbeidere i flere land - Kambodsja, Bangladesh, India, Myanmar og Pakistan - om press til å arbeide raskere og uten pauser. Noen vanlige metoder er å begrense toalettbesøk, korte ned på spisepauser, legge opplæring i lunchen og andre hvilepauser slik at det ikke går ut over produksjonen. Press til å arbeide raskere har særlig innvirkning for kvinner som trenger flere toalettbesøk og pauser under menstruasjonen. Gravide arbeidere har fortalt Human Rights Watch at de blir kalt "uproduktive". Arbeidere forteller også hvordan formenn og andre ledere kaster verbale skjellsord for å ydmyke og få dem til å arbeide raskere.

Kutte kostnader og møte tidsfrister ved å outsource.
Dette blir gjort selv om det ikke er godtatt av merkevarekjedene. Bransjeeksperter sier at dårlig planlegging hos kjedene, manglene oversikt over fabrikkenes kapasitet, bruk av innkjøpsagenter, fravær av timetabeller for tidsbehov for bestillinger, designendringer i siste liten og lave priser er mangelfull innkjøpspraksis som er katalysator for fabrikkenes bruk av uautoriserte underleverandører.

Et eksempel på økende bruk av uautoriserte underleverandører er Kambodsja. Selv om lovfestet minimumslønn gikk opp, viser EU- og USA-handelsdata at nominelle klespriser betalt av internasjonale klesmerker for topp fem-produkter produsert i Kambodsja (etter verdi) for det meste gikk ned mellom 2014 og 2017 samtidig som myndighetene økte månedlig grunnlønn (før lovpålagte tillegg) fra US$ 100 til $153. Mellom 2014 og 2016 dokumenterte ILO et hopp i antall underleverandør-fabrikker fra 82 til 244.

I 2016 lokaliserte Human Rights Watch 45 underleverandør-fabrikker i Kambodsjas Kandal-provins ved hjelp av arbeidere. De fleste av disse fabrikkene var umerket, og det gjorde det vanskelig å oppdage at bygningen rommet en fabrikk. I de få fabrikkene hvor Human Rights Watch var i stand til å intervjue arbeidere, fant Human Rights Watch at arbeidsforholdene var dårlige: arbeiderne var ansatt på uformell basis med lønn pr. plagg, de mottok ikke lovpålagte tillegg og arbeidet i fabrikker uten tilgang til helsevesen.

Kutte kostnader ved ikke å investere i brann- og bygningssikkerhet.
Måten merkevarekjedene gjør forretninger med fabrikkene på påvirker deres lånemuligheter for å kunne utføre forbedringer. En undersøkelse av International Finance Corporation i Bangladesh understreket sammenhengen mellom kleskjedenes innkjøpspraksis og brann- og bygningssikkerhet. Fabrikkenes lånemuligheter for å kunne gjøre disse finansinvesteringene var påvirket av evnen til å vise sterke forretningsforbindelser og god kontantstrøm, noe som var direkte avhengig av merkevarekjedenes innkjøpspraksis.

The Bangladesh Accord on Fire and Building Safety har spesielt nevnt at merkevarekjeder har ansvar for å legge til rette for finansiering av utbedringer. Eksperter mener at dette har resultert i at noen kjeder har brukt deres innkjøpspraksis til å støtte finansiering av fabrikkreparasjoner, men at det ikke har ført til omfattende reformer på innkjøpspraksisfronten.

I tillegg er en rekke andre bedriftshelse- og sikkerhetsbehov, inkludert fabrikkenes mulighet til å installere tilstrekkelig kjøling for å opprettholde gode arbeidsforhold, avhengig av fabrikkenes evne til å gjøre nødvendige investeringer. Arbeidere har fortalt om utfordrende arbeidsforhold til Human Rights Watch, noe som indikerer kostnadskutt hos fabrikkene. For eksempel har arbeidere beskrevet å bli våte av svette i uutholdelige varmenivåer og med utilstrekkelig luftsirkulasjon på grunn av få vifter eller vifter som kun sirkulerer varm luft i et lukket rom.

Nesten alle sa at de ikke var vitne til nok forbedringer i arbeidsforhold ved fabrikkene, delvis på grunn av at prisene som kjedene betalte for klesplaggene var for lav.

Human Rights Watch legger vekt på at hovedansvaret for krenkende arbeidsforhold ligger hos fabrikkene selv. Men dersom kleskjedene er oppriktig opptatt av å fjerne overtramp fra deres leverandørkjeder, må de gjøre alt i sin makt for å sikre at deres egen forretningspraksis hindrer og motvirker, snarere enn oppmuntrer til overtramp.

Teksten ovenfor er oversettelse av utdrag fra rapporten: Paying for a Bus Ticket and Expecting to Fly - How Apparel Brand Purchasing Practices Drive Labor Abuses - April 23, 2019.



Skrevet 04.12.2020, oppdatert 09.12.2020.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.