AKTUELT: Mikroplast fra klær i norsk natur

Skadelige stoffer fra ikke-økologiske klær og tekstiler går ut avløpsvann etter vask. Slam fra renseanlegg blir nå brukt som gjødsel i konvensjonelt landbruk, og mikroplast og giftstoffer blir dermed spredt ut i norsk natur.

Tall fra de nordiske landene som tyder på at mesteparten av mikroplasten som genereres i vestlige samfunn har en tendens til å ende opp i slammet i renseanlegg, skriver Norsk institutt for vannforskning. Via slammet fra renseanlegg blir plastpartiklene overført til landbruksjorda.

Hvor mye avløpsslam som blir brukt som gjødsel varierer mye fra land til land. I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt 50 % av slammet gjenbrukt som gjødsel, og ifølge statistikk fra Statistisk sentralbyrå er andelen gjenbrukt slam i Norge ca. to tredjedeler.

Anslag viser at mellom 110 og 730 tusen tonn mikroplast hvert år blir overført til landbruksjord i Europa og Nordamerika. Det vil si at mer plast ser ut til å havne i avløpsslam enn i havet, understreker forskeren som Niva refererer.

Teksten ovenfor er utdrag fra: Mikroplast i landbruksjord: Grunn til uro?

Mikroplast i norske innsjøer
NRK skrev i februar 2019 at forskere for første gang har undersøkt om det finnes mikroplast i norske innsjøer. De fant like høye konsentrasjoner i Mjøsa som i Nordsjøen.

– Man skulle ikke tro at det finnes en så høy konsentrasjon av mikroplastpartikler i Mjøsa. Det er nesten mer enn hva som er rapportert fra Nordsjøen, sier forsker, Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet.

De vanligste mikroplastpartiklene som ble funnet i de to innsjøene var plastrester fra plastposer, isopor og tekstiler.

Ifølge Niva er avrenning av veier og landbruk, kommunale renseanlegg og synlig plast årsaker til at det finnes mikroplast på bunnen av de to innsjøene.

Les mer hos NRK: Fant mikroplast i norske innsjøer

Stabilt 90 prosent fra klesvask

Det er en vanlig oppfatning at den økende globale plastproduksjonen fører til økte mikroplastmengder i havet. Siden 1992 er plastproduksjonen i Europa tredoblet, men for Østersjøen har det ikke ført til noen økning av mengdene mikroplast, hverken i havvannet eller i fisken. Forskere har gjort analyser av både fisk og plankton for 25 år siden og i dag. De fant ingen økte konsentrasjoner i dyr eller havvann. Forskerne anslår at 93 prosent av plasten i fiskene er i form av fibre som mest sannsynlig stammer fra klesvask.

Se: No increase in marine microplastic concentration over the last three decades – A case study from the Baltic Sea

****

Når du velger klær og tekstiler av økologisk bomull med ingen eller en veldig liten andel av kunstige fibre, unngår du å bidra til utslipp av mikroplast i norsk natur. Giftstoffer fra genmodifiserte fibre eller kjemikalier blir heller ikke spredt ut. I tillegg er økologiske tekstiler sunne og komfortable for små og store.

(Oppdatert 11.03.2019. Opprinnelig skrevet 11.03.2019)