AKTUELT: Fare for at klimadebatten skygger for annet miljøarbeid

Klimakrisen får nå så mye oppmerksomhet at det går ut over annet arbeid innen miljøvern, økologi og utvikling. Reduksjon av utslipp av drivhusgasser er viktig, men meningsinnholdet i utsagnet "menneskeskapte klimaendringer" har utvidet seg så mye at klimaet får skyld for problemer som i virkeligheten har andre hovedårsaker. Klimasaken har dessuten blitt så omfattende og uhåndterlig at mange føler seg maktesløse og apatiske i alle miljøspørsmål. Avmakten blir da en unnskyldning for ikke å ta personlige grep ved innkjøp og forbruk selv om man ser verdien av det. Miljøvern har kun blitt politikk og debatt for mange. Dette er ikke en god utvikling.

Lesing av rapporten fra IPCC høsten 2019 kan gi inntrykk av at kun å begrense global oppvarming til 1,5 grader i forhold til førindustriell tid, vil løse mange av vår tids vanskelige utfordringer. Ingressen sier nettopp at "rapporten handler om å styrke respons på trusselen fra klimaendringer, bærekraftig utvikling og innsats for å bekjempe fattigdom." Rapporten for politikere og de mer tekniske delene er dog mer nyanserte, men overdriver viktigheten av klima som årsak til utvikling og fattigdom i forhold til andre tradisjonelle årsaker. IPCC er også for optimistiske og urealistiske på vegne av fornybar energi. For eksempel ser rapporten kun positive effekter, ingen negative, av fornybar energi på FN's bærekraftsmål nr. 7 "Rimelig og ren energi". (Side 22 i linken over). Dette kommer vi tilbake til nedenfor.

Ap-leder Støre sier til Dagbladet 29. januar 2019: «På arbeidsliv, klima og bioteknologi er regjeringsplattformen ikke god nok.» Vi kan spørre: Betyr dette at plattformen er god nok på alle andre miljøområder enn skatt og subsidier relatert til CO2? Eller er andre miljøproblemer mindre viktige? Vi mistenker derimot at alt som har med miljø å gjøre, er blandet sammen i ordet «klima»?

I Verdidebatt i Vårt Land 4. februar framfører forfatter Håvard Syversen "En svovelpreken". "Klimaet er prismet vi må se alle politiske beslutninger gjennom om verden ikke skal gå av hengslene". Han peker på strukturelle, økonomiske årsaker og inkluderer til og med solidaritet med fattige innad i eget land, Norge, inn i klimasaken.

Slike utsagn øker risikoen for at "klima" blir en hokuspokus-sak som vil løse alle problemer og som gjør annet miljø- og utviklingsarbeid mindre viktig. Erfarne utviklings- og miljøforkjempere er mer nøkterne.

Erik Dammann, forfatter, miljøveteran og grunnlegger av Framtiden i våre hender, skrev 4. desember 2017 i artikkelen «Flukten fra virkeligheten» at når miljøtrusselen er blitt altomfattende, hvorfor snakker vi nesten bare om klimaet? «Vi vet nå at 30 til 50 prosent av planetens livgivende dyrkingsjord er nedbygget eller erodert og skylt på havet etter mange års overutnyttelse; selve hovedgrunnlaget for å kunne brødfø oss og våre etterkommere. Mens frodige sletter over hele jorda er uttørket eller overbeitet og omgjort til golde stepper og ørken. Varslet om halvering av pollinerende og andre insekter faller inn i dette bildet.»

Klimaendringer, altså global oppvarming, er ikke hovedårsaken til miljøproblemene som Dammann nevner. Men i politikernes debatter og avisenes spalter får man nettopp dette inntrykket. Selv klimaforskere, som dem i neste avsnitt, tror at de alvorlige problemene i landbruket blir løst av reduserte CO2-uslipp.

Svenske forskere mener de har funnet ut at konvensjonelt landbruk med sprøytemidler og kunstgjødsel er best for klimaet fordi behovet for landareal er mindre. De ser bort fra det vi kan kalle krisen i dette konvensjonelle landbruket og tar heller ikke lagring av karbon i naturlig, økologisk jordsmonn med i betraktning. Artikkelen «Assessing the efficiency of changes in land use for mitigating climate change» er bak betalingsmur hos nature.com.

Rodale Institute argumenterer mot dette snevre perspektivet og viser til sin egen forskning i artikkelen: «Is Organic Farming Really Worse for the Climate? A Response». De skriver: «Våre data viser konkurransedyktigheten til økologiske avlinger. Data samlet over bare to eller tre sesonger er utilstrekkelig for virkelig å vurdere og framsette vidtrekkende påstander om forskjeller i landbrukssystemer.»

De svenske forskerne Patrik Sörqvist og Linda Langeborg ser tilværelsen kun gjennom klimalinser i en artikkel publisert i journalen Frontiers in Psychology. De foreslår et forbud mot å markedsføre miljøvennlige varer som gode. De må heller bli markedsført som mindre dårlige. Målet er å redusere forbruket totalt sett sier de, men CO2 er eneste parameter for dem, og de nevner ikke at man helst bør velge miljøvennlige varer der det er mulig. Artikkel er omtalt i cosmosmagazine.com: ‘You can’t kiss and make up with the environment’.

Mens norske politikere satser på klima, får økologi liten oppmerksomhet. «En storsatsing på økologisk mat var et av løftene fra det rødgrønne byrådet [i Oslo]. Innkjøpsandelen av økologisk mat i kommunens virksomheter skulle økes til hele 50 prosent. Økningen har vært på skarve 0,4 prosentpoeng – milevidt fra det som opprinnelig ble lovet», kan vi lese i Aftenposten. På klimaområdet er satsingene og resultatene derimot store. Siden 2017 har det vært et krav at kommunens egne byggeprosjekter er fossilfrie. Oslo har dessuten noen av verdens mest ambisiøse klimamål.

Det hjelper ikke med godt og rolig vær dersom jorda har blitt udyrkbar. Og det er ikke til gagn for mennesker å beholde tidligere tiders temperatur og nedbør en gang i framtiden dersom de blir forgiftet av sprøytemidler og kjemikalier nå. Ifølge WHO blir tre millioner mennesker forgiftet av sprøytemidler hvert år og at disse dør 200.000, hovedsakelig i sørlige land der informasjon og verneutstyr er mangelfullt. Selvmord inngår i disse tallene. Dette er et mye mer umiddelbart og konkret problem enn klima. Da er det økologiske landbruksvarer, for eksempel økologisk bomull, som er løsningen. 25% av alle insektmidler i verden blir brukt på bomullsavlinger.

Kjemikalier i forbrukervarer er et større problem for mennesker enn klimasaken, sier noe eksperter. Se MEDIA: Vårt kjemiske samfunn.

Når klimadebatten nå overskygger all annen debatt samtidig som konkrete tiltak kun har symboleffekt, begynner mange å tvile på om motivene er oppriktige. Klimasaken risikerer å fjerne seg fra virkeligheten og bli fylt av politikk.

Allerede i 2012 skrev Bjørn Stærk: Enten du liker det eller ikke, mistenker rundt 20-40% av nordmenn at menneskeskapte klimaendringer er en bløff. Du kan ikke ønske det bort, eller mobbe det bort. Mistanken er der. Alt du kan gjøre er å ta den alvorlig, og svare på den." Han anbefalte en mer åpen debatt. Siden 2012 har klimadebatten dessverre blitt enda med dogmatisk, tåkete og fylt av urealistiske drømmer.

Via TEDx får vi en realitetssjekk om fornybar energi. Fysikeren David MacKay påpekte at det er mye bløff og grønnvasking i klimadebatten. Solceller og vindmøller er veldig lite effektive. I 2013 kom 90 prosent av energibehovet fra fossilt drivstoff i Storbritannia. Han beregnet at dersom de skulle få UK's energibehov fra fornybar energi, måtte de dekke 20 til 25% av landarealet med solceller og vindmøller. Det er urealistisk. Alternativene er livstilsendring, kjernekraft og solcellepaneler i ørkenområder. David MacKay avsluttet med å si at "vi må slutt å rope og begynne å snakke". Lite har skjedd siden 2013.

Ubalansert satsing på fornybar energi har ikke gitt virkelige resultater i et land som Tyskland. Til tross for at 40% av elektrisiteten i 2016 var fra fornybare kilder, økte utslippene av CO2. Årsaken er at energikildene sol og vind er lite stabile og at landet må bruke kullkraftverk etter at de har stengt atomkraftverkene. Dette er det faktiske resultatet av fokus på symboleffekter og lite helhetlig politikk.

Tesla's megabatteri i Australia skulle løse utfordringen med ustabil forsyning fra fornybare kilder. Dette fikk store oppslag i media. Realiteten er en annen. Selv om dette facebook-innlegget overdriver hensikten med batteriet, gir det en illustrasjon av utfordringen med energitilførsel som hele vår sivilisasjon bygger på.

Se også symbolløsninger her hjemme som ikke bidrar til verdiskapning og virkelig, total reduksjon av klimagasser i verden, snarere det motsatte: Spagat på sokkelen og 75,1 prosent av norsk strømforbruk i 2015 var fossil- og atomkraft.

Grunnleggende fysikk og kjemi omkring CO2 er spennende og relevant, særlig for unge, men slik forskning blir nesten aldri dekket i media. CO2 fanger opp infrarød stråling fra jorda mens ultrafiolett stråling fra sola slipper gjennom. Infrarød stråling er det samme som varme og er stråling med lange bølgelengder. Strålingen gjør at molekylene starter å vibrere og rotere, og dette påvirker andre molekyler.

Klimaskeptikere og realister, som noen kaller seg, sier at dette har minimal effekt fordi det er så lite av CO2 i lufta. Det er nå 410 ppm (parts per million) av CO2 i lufta, det vil si 410 CO2-molekyler per 1 million andre molekyler, hovedsakelig nitrogen og oksygen. Skeptikerne peker på at temperaturøkningen har vært mye mindre enn klimamodellene forutsa selv om mengden av CO2 i atmosfæren er fordoblet. Gjennomsnittlig temperaturøking på jorda har vært 1 grad celsius i løpet av de siste 100 åra. Dette er så lite at det ikke kan måles med statistisk signifikans, sier realistene og skeptikerne. De sier også at vi er nær den nedre grensen. Dersom CO2 konsentrasjonen hadde blitt halvvert istedenfor fordoblet, ville plantene begynne å sulte, sier Dr Patrick Moore, en av grunnleggerne av Greenpeace, nå klimaskeptiker.

Den legendariske klimaforskeren James Hansen viser dog til en troverdig modell der atmosfæren har kommet i ubalanse fordi mer solvarme trenger inn mot jorda og holdes inne av CO2-teppet enn det som slipper ut igjen. Dette vil gi en selvforsterkende og akselererende effekt. Høyere temperatur vil frigi CO2 fra hav og tidligere frosset land. Når atmosfæren en gang i framtiden kommer i balanse igjen, vil vi ha mye høyere temperatur, mer nedbør og mer ekstremt vær. Temperaturen vil øke eksponentielt dersom vi ikke reduserer utslipp av klimagasser umiddelbart.

Skeptikerne sier at disse klimamodellen ikke tar hensyn til dempende effekter i atmosfæren. Værsystemene er veldig komplekse og styres hovedsakelig av sola, sier de. Det er mye annet enn CO2 som kan drive endringer i klimaet. Disse forskerne sier at klimamodellene ikke har forutsagt utviklingen og at tidligere tiders rådata har blitt endret, såkalt kalibrert. Dessuten når klimaforskere rapporterer gjennomsnittlig temperaturendring for hele kloden i løpet av et år til en brøkdel av en grad celsius, kan det umulig være signifikant, sier blant annet Nobel-prisvinner Ivar Giaever.

NRK melder at Svalbard har blitt ekstremt varm. Skeptikere peker på at Arktis var nesten like varm i 1930-åra som nå, men dette får ikke oppslag i mediene.

Det er et dårlig tegn at seriøse klimaforskere blir presset ut fordi de ikke deler oppfatningen til flertallet. Dr. Judith Curry var medforfatter av Thermodynamics of Atmospheres and Oceans (1999), en av redaktørene av Encyclopedia of Atmospheric Sciences (2002) og har publisert mer enn 140 vitenskapelige artikler. Denne forskeren måtte forlate sin stilling da hun kom med motargumenter mot IPCC-prosessene og rapportene. Hun kaller seg klimapragmatiker og oppfordrer til redusert forurensning uavhengig av om det er CO2 eller andre skadelige stoffer.

Det virker mot sin hensikt når politikere, media og kommentatorer gjør klimaet til vår tids religion. Forvirring, og ikke klarhet, blir resultatet når åpen debatt erstattes av oppleste og vedtatte sannheter, med andre ord dogmer. Det er uheldig å blande religion og klimadebatt slik som Håvard Syversen gjorde i Verdidebatt i Vårt Land 4. februar der han erstatte Gud med klimaet. Syversen skrev: "... hvis vi bytter ut Gud med natur i ... [Johannes Åpenbaring], ja, da har vi en tekst som har reist to tusen år fram i tid: Likevel spottet de naturen, den som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga den ære."

IPCC går langt i å sette klimahandling over alt miljø- og utviklingsarbeid. De skriver i kapittel 1 av rapporten høsten 2018 at "AR5 (Fifth Assessment Report fra 2014) foreslår at likhet, bærekraftig utvikling og avskaffelse av fattigdom er best forstått som gjensidig støttende og oppnåelig i konteksten av klimahandling og blir understøttet av andre harde og myke internasjonale lover." Klimaarbeidet er dermed på vei til å bli et politisk verktøy og ikke kritisk vitenskap. Faren er at symbolske tiltak blir viktigere enn virkelige resultater.

De fleste er enige i at vi må arbeide målrettet for å redusere utslipp av drivhusgasser fordi de potensielle konsekvensene er så drastiske. Likevel er annet miljøarbeid vel så viktig. Vi bør innse at klimaforskningen bygger på antagelser i teori og modeller, og vi må ikke forvente at teknologiske nyvinninger kan redusere CO2-utslipp slik at folk slipper å redusere forbruk, for eksempel kjøre lettere og mindre biler og begrense reising med fly. Helhetlig og nøktern tilnærming til reduksjon av CO2, vil dessuten bidra til mindre generell forurensning og til redusert forbruk av de begrensede ressursene på jorda. Bistand og støtte til fattige i det globale sør bør ikke være en del av klimapolitikken slik IPCC indikerer, men snarere gå på bekostning av tiltak mot global oppvarming som ikke har noen effekt. En slik tilnærming vil gi virkelig håp for en bedre verden for alle. Det er også viktig at menneskene lære seg å planlegge bedre, ta mer helhetlige beslutninger, bruke balansert målstyring og godta og takle endringer som både vi selv og naturen har forårsaket. Derfor er det på tide å la det vage begrepet "menneskeskapte klimaendringer" fare og ta i brukt "drivhuseffekt" eller "global oppvarming" igjen. Da blir utfordringene mye mer konkrete og resultatene samt konsekvensene lettere målbare. Vi får dessuten klarhet for at fangst og reduksjon i utslipp av drivhusgasser kun er en av mange viktige utfordringer framover.

Dersom du har mer oppdatert informasjon og fakta om emnet eller har sterke meninger, setter vi pris på å høre fra deg.

****

Her hos Cotton Child får du handlet klær og tekstiler som håndklær og sengetøy av økologisk bomull. Slike tekstiler er fremstilt på en etisk og virkelig bærekraftig måte for miljøet generelt og global oppvarming spesielt. Mye av produksjonen blir drevet av vindkraft, og energi er ikke brukt for kjemikalier og kunstgjødsel, som ikke er tillatt i økologisk drift. Les mer om økologisk bomullsproduksjon.




(Skrevet 11.02.2019)

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.