FORSKNING: Gift i blodet

Forbrukerrådet og media har satt søkelys på kjemikalier i forbrukervarer den siste tiden. Det nye som har kommet fram, er at nordmenn ligger på verdenstoppen med antall og mengde av kjemiske rester i blodet.

Dette er bekymringsverdig, sier Elin Vestrum i Forbrukerrådet, til VG. Ingen vet hvordan denne cocktailen av ulike stoffer virker på kroppen. - Bare fåtallet av disse stoffene er faktisk vurdert skikkelig og risikovurdert.

Torkjel M. Sandanger, forsker på giftstoffer ved Universitetet i Tromsø, sier at på 1940-tallet hadde vi bare noen få unaturlige kjemikaler i kroppen. Nå har vi hundrevis. - Det har økt og økt i takt med forbrukersamfunnet. Mange av kjemikaliene har man bare avfeid som ufarlig fordi de skilles raskt ut av kroppen. Men flere studier viser nå at de ikke rekker å skilles ordentlig ut fordi man så ofte blir eksponert for dem. Det kan være farlig, sier Sandanger til VG. Han forklarer at alt dette er et resultat av forbrukerartikler og maten vi spiser.

Avsnittene ovenfor er utdrag av artikkelen Forskere: Du har gift i blodet ditt hos VG.no.

Spørsmål og svar
På VG.no svarte Elin Vestrum, rådgiver i Forbrukerrådet, på spørsmål om stoffer og kjemikalier i blodet. Her gjengir vi utdrag av noen spørsmål og svar:

Spørsmål: Kan disse stoffene være mye skyld i de såkalte folkesykdommene ? Som f.eks fibromyalgi og ulike andre reumatiske sykdommer?
Svar: Det er mye vi ikke vet om sammenhengen mellom kjemikalier og helseskade. Men det er i alle fall sterk mistanke om at de hormonforstyrrende stoffene kan være årsak til veksten i sykdommer som ulike former for kreft, diabetes 2 og nedsatt fertilitet.

Spørsmål: Det overrasker meg at Norge er på topplisten her, jeg trodde vi var strenge på hva som var lov til å ta inn og selge av både mat og kosmetikk? Hva skjer videre? Blir det mer forskning på dette?
Svar: Norge er nok på topp på grunn av det høye forbruket vårt. Vi kjøper nytt og skifter ut klær og utstyr raskere enn noen gang. Når det gjelder regelverk er dette regulert på EU- nivå. ... Vi mener strengere regelverk, styrket tilsyn, mer forskning og bedre forbrukerinformasjon er de viktigste svarene.

Spørsmål: Om det viser seg at man har mye giftstoffer i blodet, er det noen mulighet for å kunne redusere mengden gift eller må man bare leve med dette resten av livet?
Svar: Hei, mange av stoffene vil brytes ned og forsvinne ut av blodet. Problemet med enkelte av stoffene er likevel at vi "fyller på nytt" hele tiden, slik at de kontinuerlig finnes i blodet vårt. Et eksempel på det er parabener som det finnes mye av i hudpleie og kosmetikk.

Spørsmål: Hva kan man gjøre for å redusere eksponering for giftstoffer? Vil det f.eks. ha noen effekt å spise økologisk, filtere inneluft vha. planter eller elektroniske luftrensere, filtrere drikkevann eller unngå mat i plastembalasje? Evt. annet?
Svar: Det er vanskelig å redusere eksponeringen selv, men å kjøpe produkter som er svanemerket er et godt råd. I økologisk frukt og grønt og i klær laget av økologisk bomull er det mindre sprøytemiddelrester. I tillegg er det å holde huset forholdsvis fritt for støv og lufte godt ut, generelle råd.

Avsnittene ovenfor er utdrag av Forbrukerrådet svarer på spørsmål om stoffer og kjemikalier i blodet hos VG.no.

Farlige forbindelser
Dagens Næringsliv hadde en omfattende artikkel om kjemikalier for noen dager siden. De skriver at forskning på nye kjemikalier ikke klarer å holde tritt. Mens det i 1912 var registrert 12.000 substanser i verdens største base over registrerte kjemikalier, Chemical Abstract Service (CAS), var antallet ifjor steget til 75 millioner. De aller fleste av kjemikaliene som er i kommersielt bruk i dag, er aldri blitt testet i det hele tatt, ifølge World Health organisation (WHO).

Polarforsker og miljøkjemiker Dorte Herzke er ofte oppgitt. Hun forteller at PFOS ble funnet i menneskers blod allerede på 1970-tallet. Først nå blir stoffet forbudt i EU. Og konsentrasjonene av PFOS har sakte begynt å gå ned, både i mennesker og dyr. Men så kommer et erstatningsstoff som senere viser seg å være like farlig. - Vi starter jo hele sirkelen på nytt og på nytt, man kan føle seg som i et hamsterhjul, sier forskeren.

Forskningen på miljøgifter går nå gjennom et paradigmeskifte. Hele tenkingen rundt stoffenes virkemåte er i ferd med å endres, mener professor Anders Goksøyr ved Universitetet i Bergen. - Vi ser at noen stoffer er vist å ha sterkere effekt ved lavere doser enn ved høyere doser, sier Goksøyr. Den gamle læresetningen om at "Bare dosen avgjør om noe er giftig" er ikke alltid gyldig. - Det er et paradigmeskifte som har pågått en stund, men det har ikke trengt gjennom hos dem som styrer regelverket, sier Goksøyr.

Jérôme Ruzzin, et "ungt forskertalent" ved Universitetet i Bergen, forsker på sammenhengen mellom miljøgifter og type 2-diabetes. På spørsmålet om forbrukerne kan stole på myndighetenes grenseverdier, blir han stille en liten stund før han svarer: - Nei.

Avsnittene ovenfor er kort utdrag av artikkelen Farlige forbindelser hos DN.no.

Giftstoffer i barneklær
Forbrukerrådet fant giftstoffer i barneklær hos Aftenposten.no.

Fant giftstoffer i barneklær hos DN.no.

*****

Tidligere på cottonchild.no
NORSK UNDERSØKELSE: Sammenheng mellom ftalater og barneastma
NYTT PÅ NETTET: Miljøkjemi av professor Kjell Aas

*****

Vår kommentar
Forbrukerrådet har undersøkt barneklær produsert i østen i linkene ovenfor om kjemikalier i barneklær. Hva med alle tekstiltrykkeriene i Norge? De aller fleste bruker plastisolfarger mykgjort med ftalater. Etter en grundig undersøkelse høsten 2013, fant Cotton Child kun ett tekstiltrykkeri i Norge som brukte fargestoff uten ftalater.

Det er disse mykgjørerne i plast (ftalater) som ofte blir funnet ved analyser av tekstiler. De går under betegnelsen hormonhermere fordi oppbygningen er lik kroppens egne hormoner. I kroppen fungerer hormonene som signalbærere. En kroppsfunksjon gir beskjeder til en annen via kjemiske signaler. Bare en liten forstyrrelse kan gjøre at signalet blir forstyrret og mistolket. Det kan være kritisk særlig for små barn når deres organer utvikler seg.



Skrevet 30.05.2014, oppdatert 03.06.2014.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.