PROFESSORS MENING: Hjerneforskning overser effekt av giftige kjemikalier

I innlegget «Opinion: Toxicants and the Brain» i tidsskriftet «The Scientist» juni 2013 skriver professor Philippe Grandjean at den massive investeringen i hjerneforskning burde ha som et mål å beskytte framtidens hjerner mot skadelige miljøgifter. Ingen av de nye, store prosjektene på hjerneforskning i USA og EU har utvikling av hjernen som et sentralt område. Heller ikke angir de forskning på mulig effekt av miljøgifter for hjernehelse.

Det nye amerikanske BRAIN-prosjektet (Brain Research through Advancing Innovative Neurotechnologies) vil antagelig bli støttet av regjeringen i USA med milliarder av dollar og vil ta mange år. EU gir også milliarder av euro til sitt «Human Brain Project». Som det amerikanske, vil dette fokusere på nivåene av hjernens organisering, fra gener til oppfattelse og adferd.

Dette er godt nytt for forskningsmiljøene, pasienter, legemiddelprodusenter og andre bransjer som har nytte av grunnleggende hjerneforskning. Ny kunnskap vil vise nye veier for å undersøke, behandle eller dempe nevrologiske sykdommer. Hjernehelse innebærer derimot mer enn diagnose og behandling av sykdommer, skriver professoren. Den inkluderer også forebygging av sykdom først og fremst ved å legge til rette for optimal utvikling av hjernen.

En mengde forskning viser at metaller, sprøytegifter, løsningsmidler og andre kjemikalier kan påvirke hjernens utvikling hos barn. Så langt har man identifisert et dusin kjemikalier som kan skade hjernens utvikling hos barn og resultere i varige funksjonsnedsettelser og sykdommer. I tillegg er det mer enn 200 substanser som man vet er nevrologisk giftige for voksne, men deres virkning for hjernens utvikling vet man lite om. Dyremodeller viser dog at giftighet for hjernen i den tidlig utvikling kan føre til sykdommer som Parkinson’s og autisme senere i livet. Vi trenger å få bedre forståelse for hvordan giftige kjemikalier kan forårsake hjernelidelser, skriver professoren.

I tillegg til karakteristiske sykdommer, finnes det bevis for at barns eksponering til bly, kvikksølv, sprøytemidler og andre hjernetoksiske kjemikalier, kan føre til lavere intelligens.

Professoren skriver: For å legge vitenskapen til side, vi trenger også å lære av fortidas feil, noe som har bidratt til den alvorlige helsetilstanden på grunn av kjemikalier i vår tid. Fram til for noen tiår siden antok man feilaktig at placenta ville beskytte fosteret mot fremmede stoffer. Vi stolte også på at blodbarrieren i hjernen ville blokkere giftige komponenter i blodsystemet fra å komme inn i hjernen. Vi trodde at hjernens utvikling var grunnleggende trygg så lenge kliniske symptomer uteble. Alle disse antagelsene har siden vist seg å være alt for optimistiske. Vi har funnet ut at majoriteten av industrielle kjemikalier finner veien fra morens sirkulasjon til fosteret og at «subklinisk» hjerneskade kan føre til nevrologisk utviklingsavvik og massivt tap av IQ. Det mest alvorlige var at regulerende myndigheter antok at kjemikalier var trygge og ufarlige så lenge konkrete bevis for det motsatte ikke var tilgjengelige.

Teksten ovenfor er utdrag fra innlegget Opinion: Toxicants and the Brain i «The Scientist».

Philippe Grandjean er professor ved Harvard School of Public Health og professor og leder av Environmental Medicine ved University of Southern Denmark. Han har gjennomført undersøkelser i mange land for å avdekke giftstoffer i hjernen hos barn som har vært eksponert for kvikksølv, bly, sprøytemidler og andre substanser. Han er forfatter av boka "Only One Chance: How Environmental Pollution Impairs Brain Development – and How to Protect the Brains of the Next Generation", Oxford University Press, 2013.

***

Relaterte artikler:
NORSK UNDERSØKELSE: Sammenheng mellom ftalater og barneastma
MEDIA: Vårt kjemiske samfunn

***

Avveining mellom nytte og skadevirkning fra kjemikalier er et komplekst område med en rekke argumenter for og imot. Allikevel ser det ut som historien gjentar seg med genmodifisert mat. Den blir godkjent fordi bevisene mangler. Mattilsynet har konkludert med at genmodifisert mat med Cry-proteiner er trygg. Selv om det finnes endel forskning som advarer mot slik mat, har Mattilsynet ikke tillagt den avgjørende vekt. Genmodifisert mat har så langt ikke blitt juridisk tillatt i Norge, men GMO-bomull kan omsettes fritt.

***

Har dette emnet noe med klær og tekstiler å gjøre? En mengde betenkelige kjemiske stoffer blir brukt ved framstilling av klær. Det meste blir ført ut i luft, vann og jord i det globale sør og påvirker barns utvikling der. Trenden er at mer og mer betenkelige substanser blir lagt inne i selve produktene. Eksempler på det er genmodifisert bomull der selve fibrene er gjort giftige for insekter. Andre kjemikalier har en funksjon som nettopp skal være holdbare i lang tid hos forbrukerne.

Når alt kommer til alt, må bevisste forbrukere selv innta en holdning. Hos Cotton Child kan du handle helt trygge tekstiler av ren, økologisk bomull.

Les mer om økologiske tekstiler...



Skrevet 19.06.2013, oppdatert 19.06.2013.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.