AKTUELT: Bomullens vannforbruk

Dagens og morgendagens mennesker trenger bærekraftige tekstiler og klær, men de fleste tekstilfibere gir dessverre et negativt fotavtrykk i miljøet. Noen miljøvernere mener at bomull, til og med økologisk bomull, er lite miljøvennlig fordi vannforbruket er veldig stort. Det er liten tvil om at dersom bomullsproduksjon går ut over nivået på grunnvann og innsjøer, er det et stort miljøproblem. Men i hvor stort omfang skjer det? Hvordan sammenligner bomull seg med andre plantevekster i subtropiske strøk? Nedenfor konkluderer vi med at en generell, negativ holdning til produksjon i sør på grunn av vannforbruk bygger på ensidige og feil beregningsmåter, og dette kan gå ut over levevilkår og utviklingsmuligheter til samfunn i det globale sør.

For det første blir bomull dyrket med regnvann i store områder i land som India. Regnvann blir ikke borte, men går i et kretsløp med fordampning til luft eller avsig til elver og hav. Ny fuktighet fra jord og hav danner igjen skyer som gir ny nedbør. Vannet blir ikke borte.

Bomull er en vanlig jordbruksavling

Sammenlignet med andre landbruksprodukter trenger ikke bomull ekstremt mye vann. Den amerikanske bransjeorganisasjonen CottonInc viser at bomullens vannbehov er på linje med andre landbruksvarer. (www.cottoninc.com - link virker ikke lenger!). Nettstedet waterfootprint har en interessant oversikt over mange matvarer og jordbruksprodukter inkludert bomull.

Bomull er frø og fibre

Flere av rapportene om bomullens vannforbruk tar hovedsakelig fibrene med i regnestykket. De overser den andre delen av bomullsavlingen, frøene. 100 kg høstet bomull gir ca. 35 kg fiber, 62 kg frø og 3 kg avfall. Frøene brukes som ingredienser i matvarer. (Materialkunnskap, 1995, Yrkeslitteratur).

Selve bomullsfibrene er en enkel konstruksjon av karbon, oksygen og hydrogen. Fibrene inneholder heller ikke betydelige mengder med næringstoffer. Disse ligger alle i frøene. Frøene er et viktig produkt og blir presset til olje som er viktig matolje i mange land. Den resterende delen av frøene (kaken) er viktig som dyrefôr. (Utdrag fra Organic Cotton, 1999, Myers og Stolton, s. 26).

Bomull har stor betydning for mange bønder i utviklingsland fordi det er den eneste avlingen som genererer kontanter fra salg og eksport. Mange er selvberget når det gjelder mat og dyrker bomull i rotasjon med andre avlinger. (Myers og Stolton).

Økologisk drift og variert landskap

Økologisk og bærekraftig drift er viktig. Dersom jorda blir utarmet med lite organisk materiale, absorberer og holder den dårligere på regnvann. I konvensjonell drift kan mikrolivet i jorda bli så redusert at organisk materiale legger seg som tørt avfall oppå marken og må rakes bort før dyrking. (www.non-gm-farmers.com - link virker ikke lenger!). Fordampning og avsig skjer da raskere, og kunstig vanning blir nødvendig. Store regnmengder flommer over den hardpakkede jorda istedenfor å trenge ned. Økologisk dyrking motvirker at dette skjer. (attra.ncat.org - link virker ikke lenger!).

Store industrielle landbruksområder virker dessuten negativt for den hydrologiske syklusen. Vegetasjon i et variert landskap er en fordel. Trær og vegetasjon reduserer fordampningen fra bakken og beskytter bakken mot erosjon. Overflaterøtter danner millioner av små "pytter" som senker farten i rennende vann. Død vegetasjon på bakken og i jorda suger til seg fuktighet som trekkpapir. Et sammenhengende dekke av planteliv, spesielt skog, jevner ut strømmen av overflatevann og dermed mengden av vann i elver og innsjøer. Det bidrar også til å øke gjennomsivingen til grunnvann. (Verdensatlas med faktadel, 2002, Cappelen).

Vann er en begrenset ressurs

Tilgangen på vann er en begrensende faktor for mange vegetasjonstyper, også her hos oss. I løpet av en sommerdag forbruker et bjerketre 200-300 liter vann. Mange tropiske trær må ha enda mer. (Verdensatlas med faktadel, 2002, Cappelen). For landbruket i det globale sør er vann en av de mest kritiske og knappe ressursene.

Vanning

Selv om bomullsplantene tåler tørke og i mange områder klarer seg kun med regnvann, kan avlingene øke dramatisk ved ekstra vanning rett etter blomstring. Noen mener at bomull en den avlingen som gir bøndene mest igjen for vannet. Derfor blir kunstig vanning (irrigasjon) brukt mange steder i tillegg til regnvann. (www.ces.ncsu.edu - link virker ikke lenger!).

I enkelte tørre land som Tyrkia, Egypt og Uzbekistan blir bomull dyrket hovedsakelig med kunstig vanning. Dette har antagelig gitt opphav til informasjon slik som vi kan lese i Spiegel: "Avlingene fra bomull forbruker uendelig mye vann. Hvert kilo trenger opp til 29.000 liter - tallene varierer med vanningsmetode. De høyeste tallene finner vi i Pakistan, Egypt og Sentral-Asia der markene blir fullstendig oversvømmet. En mer sparsommelig dryppemetode hos israelske bønder trenger bare 7.000 liter. Produksjonen av en jeans trenger dermed mellom 3.500 og 14.000 liter vann, en t-skjorte mellom 2.000 og 9.000 liter. I tillegg kommer vann som er nødvendig for farging av stoffet." (www.spiegel.de - link går ikke riktig sted lenger!).

Uttørringen av Aralsjøen er den historien som særlig har knyttet bomull til vannforbruk. I perioden 1960-2000 mistet Aralsjøen omtrent 60 % av sin utstrekning og 80 % av volumet som et resultat av at tilførselselvene Amu Darya og Syr Darya ble tappet for å dyrke bomull i ørkenen. Fremdeles er Uzbekistan en stor bomullsprodusent. (Se tidligere innlegg: Fortsatt kommer det bomull fra Aral-området).

Med økologisk dyrket bomull som hovedsakelig vannes med regn, unngår vi å være med på å forårsake slike katastrofer.

Blått og grønt vann

Det er nyttig å inndele vann i tre kategorier slik som i rapporten The water footprint of cotton consumption. Denne artikkelen som ble publisert i bladet ECOLOGICAL ECONOMICS, introduserer begrepene «grønt vann», «blått vann» og «uttynnet, forurenset vann». Grønt vann er regnvann, mens blått vann er det som blir trukket fra overflate- eller grunnvann for irrigasjon. De skriver at blått vann generelt har mye høyere «opportunity cost» (kostnad knyttet til bortfall av andre muligheter) enn grønt vann, og det er fornuftig kun å se på blått vann brukt på bomull i de forskjellige landene.

Artikkelen viser oversikt over avlingsstørrelser i forskjellige land. Disse indikerer bruk av blått vann. I India er gjennomsnittlig avling 0,62 tonn/ hektar, i USA er tallet 1,86 mens i Kina er gjennomsnittlig avling hele 3,16 tonn per hektar.

Ca 53 % av jordas bomullsmarker er kunstig vannet i hele eller deler av vekstperioden. Irrigert bomull er hovedsakelig dyrket i Middelhavs-området Egypt, Uzbekistan, and Pakistan. Xinjiang-provinsen i Kina er utelukkende kunstig vannet.

Et lavt teknologinivå (blant annet på grunn av fattigdom) bidrar dessuten til høyt vannforbruk. Det meste av irrigasjonen bruker radvanning. Sprinkler og dryppesystemer blir kun brukt på 0.7 % av verdens bomullsmarker. (Avsnittene ovenfor er utdrag fra artikkelen The water footprint of cotton consumption tilgjengelig hos waterfootprint.org).

Forfatterne bak rapporten ovenfor bruker en fordelingsnøkkel som overdriver vannbelastningen for tekstilfibrene. Mens "seed cotton", som består både av frø og fiber, har gjennomsnittlig grønn og blå vannbelastning på 3.644 liter/kg (tabell 4), blir dette økt til 8.506 liter/ kg for rå bomullsfiber (tabell 5). Tanken bak deres fordelingsnøkkel er at det er markedsverdien som skal styre. Dermed må fibrene som utgjør 35 % av den opprinnelige vekten, bære 85 % av vannbelastningen. Denne beregningen tar liten hensyn til nytteverdien av frøolje og dyrefôr på det lokale markedet i sør, men gjør at forbrukere i Vesten ser på ferdige bomullsvarer som ekstra miljøbelastende. Med deres beregningsmåte har en t-skjorte på 250 gram en vannbelastning på 2.720 liter. Dette er gjennomsnittlig tall for all produksjon i verden ved konvensjonell drift (inkludert farging og finishing, tabell 9). [Selv disse overdrevne tallene er helt i nedre sjikt av dem Spiegel viser ovenfor].

Grunnvann

Vi i det globale nord kan ikke kategorisk påstå at irrigasjon med grunnvann ikke bør forekomme. Grunnvann er også i bevegelse og vil sige ut i havet etter hvert. Men når uttak av grunnvannet er større enn tilførsel fra regn, vil en vannkrise komme etter en tid. Slike kriser har allerede oppstått i det sørvestlige USA, deler av Europa og det nære Østen.

Grunnvann må selvsagt brukes forsiktig for ikke å påvirke likevekten i naturen. "Den normale syklusen i strømmen til havet kan regnes i år eller til og med århundrer. Under Sahara finnes et lag "fossilt" vann som har vært der siden regnet i forbindelse med siste istid. Det har derfor vært underveis til havet i flere titusener av år. Det er først ganske nylig at menneskene har oppdaget dette enorme reservoaret og har begynt å utnytte det". (Verdensatlas med faktadel).

Prosessering til ferdige tekstiler

Bomull krever mindre vann til prosessering enn mange andre naturfibre fordi de ikke bør vaskes, renses og prosesseres så mye. Allikevel er behovet for vann til konvensjonell behandling stort. Det er beregnet at det kreves 30 liter vann per kg for bleking, 140 liter for farging og 190 liter per kg for printing. I tillegg kommer finishing-steget med krav til 140 liter/kg. [Finishing kan være ulike former for antikrøllebehandling, stivelse ved hjelp av natronlut eller formaldehyd]. Tilsammen blir dette 500 liter per kg. Artikkelen The water footprint of cotton consumption sier at vannbehovet varierer mye med teknikkene som blir brukt.

I utviklingsland er det beregnet at kun 5 % av avløpsvann fra kjemikalieoppløsninger blir renset før de går ut i overflate- og grunnvann. (I de fleste vestlige land, blir 100 % renset). (The water footprint of cotton consumption).

Forvaltning av ressurser

Cappelens Atlas: "Det er mange muligheter for å bli tørst på denne planeten". Så mye som 94 % av Jordens vann er salt sjøvann. Deretter kommer grunnvannet med 4,3 %. Storparten av ferskvannet på overflaten finnes som is og breer (1,7 %), og nest etter dette er innsjøene de viktigste reservoarer (0,029 %). Elvene inneholder knapt nok to hundredeler av innsjøvannet (0,00015 % av alt vannet på Jorden). Vannforrådet i atmosfæren er ikke særlig stort. (Verdensatlas med faktadel).

Vann er en ressurs som folkene i sør må kunne forvalte og få inntekter fra på samme måte som Norge kan utnytte sine naturressurser. AA Gill i Sunday Times lufter slike tanker, men setter det hele på spissen: Restaurant review: AA Gill at Waterhouse - link går ikke riktig lenger.

Mange forbrukere ønsker dog å være bevisste på de mange fotavtrykkene fra sitt forbruk, også når det gjelder vann. Flere og flere innser at vår egen husholdning ikke kan være på kollisjonskurs med naturens husholdning i lang tid framover. (waterfootprint.org).

****

Økologisk bomull er et av de gode, naturlige tekstilfibrene som gir komfort og sunnhet for oss som brukere og nødvendige inntekter i det globale sør. Når vi velger produksjonslinjer som tar hensyn til naturen, menneskene i sør og våre små, får vi klær og tekstiler vi kan føle oss vel med.

Økologiske bomullsvarer med naturlig eller halvbleket farge har ekstra liten vannbelastning.

Ved produksjon av økologiske tekstiler er dessuten rensing, bleking og farging fokusområder. For eksempel har produsenten vi benytter i Tanzania installert eget rensingsanlegg. Og substansene som blir brukt, er ikke giftige for mennesker eller miljø.

Les mer om økologiske bomullstekstiler

 

(Redigert 31.01.2020)



Skrevet 06.06.2009, oppdatert 10.12.2009.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.