RAPPORT: Skadelige kjemikalier

Selv om utviklingen ser ut til å gå i riktig retning, blir ofte betenkelig og skadelig kjemikalier brukt og sluppet ut ved konvensjonell tekstilframstilling i sør. Media i Norge og Sverige har hatt flere artikler det siste året om funn av det allsidig brukte kjemikaliet nonylfenoletoksilat i håndklær og undertøy. Utslipp av kjemikalierester til vårt hjemlige avløpsvann og helserisiko for forbrukerne har vært hovedtema i disse oppslagene. SwedWatch og Naturskyddsföreningen har undersøkt hva som skjer i sør.

I feltstudien for sin rapport intervjuet SwedWatch og Naturskyddsföreningen flere bønder i India og Bangladesh. De forteller om hvordan mulighetene til jordbruk har forsvunnet de siste årene. Avlingene som de tidigere har dyrket, vokser ikke lenger på grunn av at vannet og jorda har så høyt innhold av giftstoffer. Mark som trengs for å gjøre jorden porøs og dyrkbar, har dødd. Med disse har mange fugler forsvunnet. Bøndene forsøkte noen år å dyrke kokospalmer som levebrød, men til og med disse har sluttet å bære frukt.

Organisasjonene mener: "Om produksjonen av våre hjemmetekstiler ødelegger andre menneskers miljø, så ødelegger det deres mulighet til langsiktig forsørgning. Miljøbelastning innen tekstilindustrien er dermed et fattigdomsproblem."

Det er en hel del kjemikalier som anvendes [i konvensjonell tekstilproduksjon], omkring et kilo kjemikalier går med til å produsere et kilo tekstiler. Bare lite av dette er fremdeles til stede i de ferdige produktene, men mye vaskes ut og havner – avhengig av rensingsanlegg og type av kjemikalie – i elvevannet, i grunnvannet, på omkringliggende marker eller i det slammet som oppbevares rundt fabrikkene eller i særskilte depoter. De baser og syrer som anvendes i vaskeprosessene for å behandle tøyet eller forsterke en del prosesser, når vanndragene og påvirker pH-verdien. Det kan i seg selv være skadelig for de organismer som lever i vannet, men det kan også endra egenskaper hos en del andre kjemikalier så at de i sin tur blir giftigere.

I rapporten viser organisasjonene at en del av de nordiske foretakenes krav ikke følges. Til tross for at foretakene sier at nonylfenoletoksilat ikke skal anvendes i produksjonen, så inneholder deres håndklær spor av nettopp dette stoffet. Det viser tydelig hvor vanskelig det er for foretakene å kontrollere at deres miljøkrav faktisk følges av alle i leverandørskjeden.

Iblant kan det dessuten lønne seg økonomisk for fabrikkene å ikke følge loven. Bøtene for å slippe ut urenset avløpsvann er lavere enn de avgiftene som foretakene skal betale for på lovlig vis å gjøre seg av med avfallet. I et tilfelle slapp et tekstilforetak ut mer enn 20 000 tonn urenset avløpsvann daglig i løpet av en to års tid. For dette måtte de betale drøyt 400 000 kroner i bøter, istedenfor de drøyt åtte millioner kroner som de måtte ha betalt for å gjøre seg av med avfallet lovlig.

Et annet problem med dagens situasjon er den mangelfulle kontrollen som foretakene har. Samtlige forhandler bare med sluttleverandøren, i de fleste tilfeller kjenner de ikke til hvilke underleverandører som anvendes.

De fleste tekstilarbeiderne som ble intervjuet for rapporten, beretter at de ikke vet de eksakte navnene på kjemikaliene som de anvender i produksjonen. Enda mer foruroligende er det at de ikke vet hvordan de skal håndtere dem. De kjenner til funksjonen, lukten og fargen, men ikke så mye mer.

I en diskusjon med vestlige foretak kom finansiering av et renseanlegg opp. Et forslag var at kostnaden delvis skulle bæres av forbrukerne, at produktene skulle koste litt mer som et resultat av at produksjonen var dyrere. Til tross for at det skulle dreie seg om en veldig liten prisøkning pr. vare, et fåtalls kroner, avslo samtlige foretak idéen.

Rapporten konkluderer: Det enkle faktum at en forsvinnende liten del av tilbudet av tekstiler er miljømerket, tyder på at de setter avtrykk der de produseres. Det er ikke en urimelig tanke at vi skal stille samme krav til produksjonen i sør som i Norden. Det er heller ikke en urimelig tanke at vi ikke skal akseptere en verre ødeleggelse av deres naturresurser eller større helserisiko for deres befolkning enn hva vi kan godta i Norden.

Teksten ovenfor er utdrag fra rapporten "Textilier med ett smutsigt förflutet" og "Miljöpåverkan vid tillverkningen av hemtextilier som importeras till Sverige"

SwedWatch og Naturskyddsföreningen utga en ny rapport i oktober 2008 om produksjonen til flere kleskjeder: Den blinda klädimporten

Tidligere artikler om nonylfenoletoksilat på cottonchild.no: MEDIA: Giftig innhold i forbrukervarer TEST: Miljøgifter i håndklær

En av verdens ti mest forurensede områder er knyttet til tekstilproduksjon, kjemikalier, tungmetaller og sprøytemidler. I Vapi i India har mange innbyggere ikke noe annet alternativ enn å drikke forurenset og kontaminert vann. Barna lider av luftveis- og hudsykdommer, og hemmet vekst.

Som det kommer fram i videoen nedenfor, er det en omfattende og politisk prosess å rydde opp i dette industriområdet. [Prosessen vil gå raskere og lettere når "markedene" i vestlige land begynner å bryr seg].

Tidligere artikler hos Cotton Child: MEDIA: Se 'Når tilbud dreper'

****

Bruk og utslipp av skadelige kjemikalier er ikke en nødvendighet, men vitner om valg av snarveier for økt profitt eller manglende kunnskap. Det er fullt mulig å produsere bomullsklær og tekstiler på en bærekraftige måte selv om det krever litt mer innsats og kontroll - og litt høyere priser til forbrukerne kombinert med lavere marginer for de vestlige tekstilvirksomhetene.

Alle klærne og tekstilene fra Cotton Child er av økologisk bomull - sunt, miljøvennlig mer rettferdig framstilt. Hos Cotton Child finner du blant annet det miljømerkede sengetøyet som er nevnt i rapporten ovenfor. Økologisk merkede håndklær er på lager, mens de svane-merkede dessverre er utsolgte og under ny bestilling.

Les mer om økologiske bomullsklær og tekstiler.



Skrevet 21.10.2008, oppdatert 22.10.2008.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.