MILJØ: Karbonfotavtrykk

For å kunne motvirke klimaendringene effektivt, trenger vi en ny tilnærming, skriver britiske The Carbon Trust. Vi må se klimaproblemet i et helhetlig forbrukerperspektiv og beregne våre karbonfotavtrykk. Det norske Lavutslippsutvalget og Institutt for industriell økologi ved NTNU foreslår tilsvarende å starte og måle nordmenns karbonfotavtrykk. Fram til nå har et produksjonsperspektiv med fokus på isolerte sektorer innenfor hvert enkelt land vært vanlig ved måling av karbonutslipp.

The Carbon Trust skriver at alle utslipp på kloden kan knyttes til levering av varer og tjenester som oppfyller et behov hos forbrukere. Bomull og andre råstoff blir ikke produsert fordi det har nytte i seg selv, men fordi det inngår i ferdige klær og tekstiler som ender opp hos forbrukerne.

For å gjøre rede for karbonutslippene knyttet til tekstiler, er det ikke nok å se på innenlands energibruk i avgrensede bransjer. Vi må ta med energibruken i hele produksjonskjeden - også den som går med ved framstilling av stoff (og andre deler), transport og søm i utlandet.

Våre karbonfotavtrykk som forbrukere omfatter dermed alle karbonutslipp som har blitt til ved framstillingen av alle varene og tjenestene vi benytter. Produktenes karbonfotavtrykk og mengden vi forbruker danner våre avtrykk. Den endelige drivkraften bak karbonutslippene i et samfunn er forbrukernes handlebeslutninger, skriver The Carbon Trust.

Når vi vet karbonfotavtrykkene for varer og tjenester, er det mulig å identifisere og utvikle produkter som gir de minste avtrykkene gjennom hele produksjonskjeden og livsløpet. Dette er nyttig både for myndigheter, bedrifter og forbrukere.

Universitetet i Surrey, som gjennomførte en undersøkelse for The Carbon Trust, fant ut at britene forbruker varer og tjenester som samlet har større karbonfotavtrykk enn utslippet fra all produksjon i Storbritannia. UK er dermed en netto importør av karbonintensive varer og tjenester fra utlandet. Forholdet det samme i Norge om vi ser bort fra olje- og gass-sektoren.

Undersøkelsen viste at karbonfotavtrykket for klær og sko i Storbritannia er 16,11 milloner tonn karbon årlig (MtC).
Av dette er:
0,52 MtC for privat transport ved innkjøp
0,51 MtC for transport fram til butikkene
4,53 MtC for oppvarming av vann
5,56 MtC for produksjon av andre personlige effekter
0,53 MtC for produksjon av vaskemaskiner
2,65 MtC for produksjon av klær og sko
1,19 MtC for strøm til vaskemaskiner
0,24 MtC for levert drivstoff (indirekte)
0,38 MtC for levering av vann (vannverk og rensing)
Totalt klær og sko: 16,11 MtC
Totalt fotavtrykk i Storbritannia: 165,43 MtC (uten utslipp ved flytrafikk på 11 MtC). (Dette gir 2,75 tonn karbon som gjennomsnittlig utslipp pr. innbygger. Tilsvarer 11 tonn CO2).

Tallene er generelle og ikke fullstendig beskrevet i rapporten. De viser derimot at vask er den største enkeltkilden til karbonutslipp i forbindelse med klær. (I Norge forårsaker elektrisk strøm mindre karbonutslipp enn i Storbritannia).

Se rapporten The carbon emissions generated in all that we consume - CTC603. (Trykk på Pulications øverst på siden og søk etter dokumentet).

(Se også artikkelen Handel viktig klimafaktor fra 2005 hos Bellona).

For å redusere energibruk ved vask, kan forbrukerne vaske ved så lav temperatur som mulig. Produksjon av bærekraftig energi og rensing av avløp er dessuten et avgrenset område som nasjonale myndigheter har gode muligheter for å løse.

Valg av bærekraftige klær er derimot forbrukerne ansvar. Den største delen av avtrykket ved produksjon av tekstiler settes i land i sør med svakere lovgivning enn hos oss.

Helvetas i Sveits skriver at "Framstilling av konvensjonell bomullsavlinger benytter kunstgjødsel og pestisider som krever en stor mengde av fossil energi. For å plante 1200 hektar bomull (ca 1680 fotballbaner), er 166 tonn nitrat nødvendig årlig. Til dette trengs ca 5,8 millioner mega-joule fossil energi - like mye som 180.000 liter flybensin som rekker til et fly fra Zürich til Perth (Australia). Både gjødsel- og pestisidframstilling og flyreisen produserer store mengder av CO2."

"I motsetning til dette er økologiske bomullsavlinger i økologisk likevekt. Naturgjødsel (kompost, husdyrgjødsel, grøntgjødsel) og naturlig pestisider (f.eks insektsutrydder utvunnet fra Neem-planten) inngår i et samspill med sol, regn og jord. Resultatet er at plantene tar opp like mye CO2 mens de vokser som det oppstår gjennom den naturlige nedbrytingen." Les Baumwollanbau und CO2-Ausstoss: konventionell und bio im Vergleich, side 21.

****

Klimaendringene er nå en reell trussel. Lavutslippsutvalget mener at klimautfordringen er den viktigste bærekraftsutfordringen i første del av dette århundret. "For ti år siden var 2500 av de fremste vitenskapsfolkene i verden 60 prosent sikre på at klimatrusselen var menneskeskapt. Nå er de mer enn 90 prosent sikre", skriver Aftenpostens journalist Ole Mathismoen i artikkelen Rotterace for å redde kloden?

I filmen An Inconvenient Truth forklarer Al Gore klimaproblemet på en oversiktlig måte: Atmosfæren er et tynt lag - den er som et malingstrøk på en globus. Store mengder karbondioksyd og andre drivhusgasser øker nå atmosfærens tykkelse. Dermed bli mer blir energi fanget inne, og jordas temperatur øker. Se artikkelen An inconvenient truth: beware the politician in fleece clothing.

Forebygging av klimaendringene krever fundamentale endringer for hvordan bedrifter leverer varer og tjenester til forbrukerne, påpeker The Carbon Trust.

****

Alle produktene fra Cotton Child er laget av bærekraftig, økologisk bomull som gir reduserte karbonfotavtrykk. Velkommen til en god handel.

Les mer om økologisk bomull.



Skrevet 07.05.2007, oppdatert 30.05.2007.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.