MEDIA: Indiske arbeidere betaler med helsa

Skandinaviske butikkjeder bruker indiske produsenter for å holde prisene nede, men det billige håndkleet eller lakenet du kjøper i butikken har en høy pris - og det er de indiske arbeiderne som betaler med sin helse, skriver og sier svt 31. oktober 2006.

"Uppdrag gransknings" medarbeidere har besøkt Panipat, en av de store tekstilbyene i India, cirka ti mil nord for hovedstaden New Delhi.

I Panipat ligger fabrikken GS Export, en fabrikk som europeiske butikkjeder handler med og hvor innkjøpere ofte besøker fabrikken. Journalister er ikke særlig velkomne. Derfor presenterte stv seg som en innkjøper.

På plassen bak fabrikken arbeider mer enn 40 barn under 14 år, de fleste kasteløse fra de fattigere delene av India. I fabrikkens fargings- og vaskehall hadde ingen av arbeiderne noen beskyttelse til tross for bruk av kjemikalier.

På spørsmål om de behandles bra, svarer en:
- Bra? De skjeller oss ut og slår oss.
Hvem slår dere?
- Formannen.
Hvorfor slår han dere?
- Han slår oss når vi leker med barna.

Etter at reportasjene ble sendt i Danmark, foretok kjeden sin egen inspeksjon på fabrikken og kom fram til at bildene som ble vist på TV, ikke stemmer med virkeligheten. Derfor fortsatte de å handle fra GS Export.

Men når «Uppdrag granskning» sendte en indisk medarbeider til fabrikken for å spørre hvordan arbeiderne opplevde inspeksjonen, ble han overfalt og mishandlet. - Vi ble truet på livet. Jeg trodde jeg skulle dø, sier Sonu Madhavan, som besøkte fabrikken på «Uppdrag gransknings» regning.

I en annen del av landet, i delstaten Rajesthan og forstedet Sanganer, finnes mer enn 1000 primitive fabrikker der bomull blekes, farges og trykkes med kjemikalier under miljø- og helsemessige farlige forhold.

Dag etter dag går arbeiderne rundt i store kar fylt med klor og syre. Når produktene blandes, utvikles en etsende og sterkt skadelig gass av saltsyre. Arbeiderne lider av soppinfeksjoner og skader på øynene av de giftige gassene.

Det handler om arbeidsforhold som ligger langt ifra de opplysningene om menneske- og miljøansvar som de skandinaviske bedriftene skryter av.

Leverandørene viser seg nemlig å anvende underleverandører som ikke følger de regler kjedene setter opp for produsentene.

Abeiderne i Sanganer er fra fattige deler av landet og har ikke tilgang til hverken leger eller medisiner. Ingen arbeider mer enn tre-fire år på fabrikken og sjelden etter 25-årsalderen, efter det er kroppen utslitt.

Til tross for dette står innkjøpere i kø for å handle med India.

Denne teksten er utdrag fra artikkelen «Indiska arbetare betalar med hälsan» hos svt.se. Hos svt.se kan du lese flere artikler og se TV-reportasjene om dette.

****

Tidligere relaterte saker:

* Reportasje i bladet Henne om barnearbeid på indiske bomullsmarker

****

Med klær og tekstiler produsert av økologisk bomull og ved rettferdig handelsprosjekter, kan du slippe giftrester i tøyet og unngå at arbeidere i sør betaler en høy pris for vår velstand. Slike tekstiler behøver ikke koste mye mer enn andre varer av tilsvarende kvalitet. Cotton Child jobber for at det går an. Velkommen til å handle sunne, miljøvennlig og rettferdig produserte varer på cottonchild.no.

Les mer om tekstiler av økologisk bomull.



Skrevet 02.11.2006, oppdatert 02.11.2006.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.