MEDIA: Dødsbølge på indiske bomullsmarker

"I Andhra Pradesh har Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken brukt neo-liberale økonomiske ideer for å forsvare overføring av millioner av bønder fra tradisjonelle landbruksmetoder til et mekanisert, markedsbasert industrilandbruk. Mange bønder har nå funnet at de må betale langt mer for deres sprøytemidler, kunstgjødsel og frø, samtidig som de må gamble på markedet for å selge avlingen. Noen har gjort det bra, men mange har tapt," sier JOHN MCGHIE, direktør hos CHRISTIAN AID i Storbritania.

****

Familien til den unge bomullsfarmeren Kailash Jhade ønsket å gifte ham bort før bomullssesongen i juni. Men familiens håp ble knust da de fant sønnen død i en brønn. Hvorfor tok han livet sitt? "Voksende gjeld", sier familien. Bondens fetter, Pramod Manorathi, vet hvor urolig han var. "Han hadde et lån fra banken og viste ikke hvordan han skulle betale det tilbake. Han tenkte ofte på hvordan han skulle finansiere bryllupet." Kailash's gjeld - et opprinnelig lån på $200 og $300 i renter - var fem ganger mer enn hans årlige omsetning, samtidig som driften gikk med underskudd hvert år. Ironisk var sprøytemidlene han svelget også kjøpt med lånte penger. Beregninger for samlet antall selvmord blant bønder i de fire bomullsstatene, Maharashtra, Andhra Pradesh, Karnataka og Kerala, siden 2001 varierer fra 3.600 til 18.000. De tragiske tapene av sønner, ektemenn og fedre er bare begynnelsen på problemene for familiene som sitter igjen. Rekha er sint på sin døde mann Chandra Bhan. "Jeg må ta vare på våre to barn og hans gamle foreldre - og jeg må betale tilbake gjelden hans." Denne bomullskrisen har pågått i mange år. Nå i juli 2006 begynner de indiske myndighetene å gripe inn. I den vestre staten Maharashtra får kriserammete bomullsbønder hjelp på $815m (£444m). "Vi er ikke imot fri handel, men den nåværende situasjonen er ikke fri og ikke rettferdig. Dfid [det engelske departementet for internasjonal utvikling] har utbredt denne politikken [neo-liberal økonomi] rundt om i verden, men ingen steder har effekten vært mer synlig og mer katastrofal enn i Andhra Pradesh. Det er vanskelig å knytte deres handlinger sammen med det uttalte målet om å hjelpe mennesker ut av fattigdom," sier JOHN MCGHIE hos CHRISTIAN AID. Teksten ovenfor er utdrag fra følgende artikler hos BBC: - Debt drives Indian farmers to suicide - India's forgotten farmers await monsoon - Head-to-head: India's farm suicides - Britain blamed for India suicides - India aids farmers after suicides Les også: - Det internasjonale pengefondet (IMF) hos slettgjelda.no

****

De daglige, praktiske vanskelighetene for konvensjonelle bomullsbønder i sør: * har bøndene først valgt genmodifiserte frø, må de kjøpe dem på nytt for hver sesong. De har ikke lenger tillatelse til å samle og bruke egne frø. * dyrking av de genmodifiserte plantene forutsetter dyre, tilpassete sprøytemidler. * bøndene "lures" til å ta opp lån hos banker og private långivere knyttet til frø- og kjemikaliegiganter. * genmodifisert bomull har ikke gitt den avkastningen som var forespeilet. * industrielt landbruk tåler tørke dårligere enn tradisjonelt landbruk med naturlig gjødsling og lokalt tilpassede frø. * prisene på bomullsbørsene presses nedover av vestlige subsidier til eget landbruk. I økologiske bomullsprosjekter får bøndene en forutsigbar, forhåndsavtalt pris. Det er langsiktige relasjoner mellom bønder og tekstilprodusenter, og bøndene mottar delvis forskuddsbetaling slik at de slipper å ta opp lån. Og, de slipper utgifter til genmodifiserte frø og kjemikalier. Les mer om økologisk bomull. I en forholdsvis fri verden er rettferdig handel avhengig av at forbrukere er bevisste og velger positivt. Støtt en mer rettferdig, bærekraftig utvikling i sør. Velkommen til å handle klær av økologisk bomull hos Cotton Child.

Skrevet 03.07.2006, oppdatert 23.09.2006.

Cotton Child har i 20 år levert trygge, komfortable klær og hjemmetekstiler av sertifisert økologisk bomull ved hjelp av innovative metoder og informasjon for mennesker som legger vekt på helse-, miljø-, klimaspørsmål i det daglige livet og som vil unngå urettferdig handelspraksis i alle produksjonsledd. Se forsiden. Les mer om Cotton Child.

 

Del lenke til denne artikkelen med ditt nettverk

Knappene åpner et vindu der du kan se hva du deler, og du kan legge til egen tekst om du ønsker det.