|
Bomull kommer fra de fine, tynne frøhårene
på bomullsplanten. Selv om bomull er myk og lett, er den slitesterk
i bruk og vask. Disse egenskapene gjør at bomullsplagg fremdeles
er favorittklærne for folk flest.
Bomullsfiberet har gode spinneegenskaper. Fibrene kan spinnes
til tynt og tykt garn. Disse kan så strikkes
og veves på utallige måter - fra tynt undertøy
og lette sommerklær til tykke, flossete plagg.
 Selve
bomullsfiberet er bygget opp av plantestoffet cellulose. Under den glatte
overflaten er det mange lag med små kapillærkanaler imellom
og innerst en hul kjerne.
Bomull kan ikke lades opp elektrostatisk. Den antennes derimot
forholdsvis lett (som papir).
Naturlig hvite bomullsplagg tåler vasketemperatur opp
til kokevask. Bomull blir sterkere når den er våt og er et
av de mest slitesterke naturlige fibrene.
Bomullens gode fuktighetsabsorberende
evne gjør klærne komfortable og hudvennlige. Fibrene kan
inneholde 20 prosent fuktighet uten å kjennes fuktig. De tar raskt opp
svette og fuktighet og kan holde på 65 prosent av sin vekt uten å dryppe.
Fuktigheten trenger inn i selve fiberet og i hulrommene og transporteres
bort fra huden i kapillærgangene.
(Moderne strikkemåter er også avgjørende
for å transportere fuktighet bort fra huden for at den kan fordampe
til luften - kapillæreffekt. Ribbestrikket stoff og dobbeltsidig
interlock bidrar til god fuktighetstransport).
Ull
Ull er hår fra sau (eller andre dyr) og består
av protein. Fibrene har en ujevn og ru overflate med små skjellceller
som ligger som takstein. Lammeull og merinoull er myke, mens grovere ull
kan føre til mekanisk hudirritasjon. Lanolin
i ull er et mulig allergen (årsak til allergisk reaksjon). Ull må
som regel vaskes ved lave temperaturer, og ullplagg er ikke særlige
slitesterke.
Fibrene kan neste ikke lades opp elektrostatisk og er tungt
antennelig.
Ull kan ta opp inntil 1/3 av sin vekt i form av damp uten
å kjennes fuktig, men vanndråper og svette blir avvist (tas opp meget
langsomt). Kluter, håndklær og tøybleier blir derfor
aldri laget av ull.
Svettedråper som blir avvist av ullfibrer, legger seg utenpå
fibrene og vil da ligge inntil huden. Avfallsstoffer og salter i svette
kan føre til eksem dersom huden forblir våt over lengre tid. Ullplagg
vil typisk kjennes våte og klamme ved mye svette.
Syntetisk
Kunstige fibrer som polyester og elastan (lycra) har som regel en hard
overflate, men det er også mulig å lage bløte kunstfibre.
PVC blir ofte gjort bløtere av ftalater, men disse hormonhermende
stoffene mistenkes for å være allergifremkallende. Det finnes
trygge kunstfibre, for eksempel mikrofibre av polyuretan (veldig tynne
tråder som strikkes eller veves til tekstiler).
Vanlige kunstfibrer tar ikke opp fuktighet.
Mange syntetiske fibrer som polyester blir lett ladet elektrostatisk.
En høy andel harde, kunstige fibrer
som ikke er omspunnet av bomull, kan virke som sandpapir på sensitiv
hud.
Sammenligning av tekstiler
Når syntetiske tekstiler og ullklær blir
våte, er de ubehagelige å ha innerst mot huden fordi vanndråpene
legger seg utenpå fibrene. Fordelen med ull er at det isolerer også
når plagget er fuktig. Ull er å foretrekke når det er
kalt i været og aktivitetsnivået skifter, og det ikke er mulig
å skifte klær.
Bomullsplagg er behagelige å ha på selv om de
blir våte, men bomull mister en del av evnen til å isolere.
Våt bomull føles kald når det er kalt i været
og høyt aktivitetsnivå avtar. (De fleste har erfaring med
t-skjorter og ola-bukser som har blitt våte i kaldt vær. Allikevel
har bomullsklær så mange andre positive egenskaper at de er
favorittplaggene til små og store).
Strikkemåte og stofftykkelse er vel så viktig
som fibertype for den opplevde egenskapen til tekstilet. Det mest behagelige
er som regel å ha tynne, lette og pustende plagg innerst mot kroppen,
enten de er strikket av bomull eller andre fibre.
Om vinteren vil flere tynne lag isolere bedre enn få
tykke. Det er luftlommene i stoffet og mellom lagene som i hovedsak isolerer.
Se wikipedia.
Ved tynne plagg og normal aktivitet og temperatur, vil ikke
fuktighet samle seg opp i bomullsstoff, men avledes til kleslag på
utsiden.
De fleste opplever at ullundertøy varmer mest, og
disse blir gjerne brukt når det er mange minusgrader. Allikevel
bruker de fleste barn og voksne bomullsundertøy også i den
norske vinterhverdagen fordi bomull er mest behagelig og har god nok varmeegenskap.
Unngå overoppvarming
Små spedbarn har ikke utviklet temperaturregulerende evne, men leger
ber foreldre om å være oppmerksom på at overoppheting
er en større risiko enn kulde. En av årsakene til at spedbarn
ikke kan regulere temperaturen, er at de enda ikke har utviklet svettefunksjonen
for å redusere varme. Dette blir utviklet i løpet av de tre
første leveårene (ÖKO-TEST
Kleinkinder für 2006).
Dersom spedbarna blir kalde, vil de raskt våkne og gråte.
Blir de overopphetet derimot, er det en risiko for at de ikke våkner
og blir bevisstløse. Helsestasjonene gir gode råd om riktig
temperatur. (Se forskningsartikkel hos bbc.uk)
Sammendrag om økologisk bomull
Andre tekstilfibre kan være bedre enn bomull dersom man kun ser
på enkelte egenskaper. Økologisk bomull er derimot et av
de beste fibrene når vi tar med alle faktorene.
- mykt og behagelig
- hudvennlig, glatt overflate, inneholder ingen mulige
allergener
- absorberer damp fra huden, holder huden tørr
ved normal aktivitet
- trekker også fuktighet i dråpeform inn i fibrene
og bort fra huden. Ubehandlet bomull trekker derimot til seg væske
langsommere enn merzerisert bomull (behandlet med natronlut eller enzymer
for å gjøre farging og kjemikaliebehandling mer effektiv).
- komfortabel selv om den blir våt (kan da bli
kjølig)
- lunt og varmt, men ikke for varmt (kan strikkes i
tynt og tykt, porøst stoff)
- lades ikke statisk
- giftfritt - ingen helseskadelige kjemikalier
- slitesterkt (økologisk produserte bomullsfibre
er enda sterkere enn konvensjonell bomull viser forskning)
- enkelt å vaske
- naturlig og bærekraftig (bomull er en rasktvoksende
plante, mens man må først fø sau og lam for å
få ull)
- rimelig (resurseffektiv produksjon)
****
(Referanse for faktainformasjonen om tekstilfibrene
på denne siden er hovedsaklig: Yrkeskunnskap (1995): Materialkunnskap).
|
Bodyer
