Bomull er en av verdens mest sprøytete planter, og kjemikaliene som brukes på bomull er blant de mest giftige plantevernmidlene som finnes.

Selv DDT brukes fremdeles som plantevernmiddel og fenoxisyrer som avløvingskjemikalier.

I USA alene bruker man 600 tusen tonn sprøytemidler til en kostnad av 500 millioner dollar årlig på bomullsmarkene (National Geographic). Verdien på det årlige salget av jordbrukskjemikalier til bomullsdyrking har nå passert 2400 millioner dollar (70 USD/ha) (SNF, panna).

Vanlig bomullsdyrking sprøytes intensivt. Bomull dekker kun 5 prosent av verdens åkerareal, men forbruker nå 25 prosent av alle insektmidlene som selges. Sprøytingen medfører alvorlige helseskader på mennesker og dyr. Verdens Helseorganisasjon oppgir at 1-5 millioner forgiftes av kjemiske bekjempningsmidler årlig, og at minst 10.000 omkommer ved slike ulykker. Så mange som 200.000 dør av selvpåført, fatal forgiftning. 99 prosent av dødsfallene skjer i utviklingslandene. (Tall for alt landbruk).

India blir ofte sett på som skrekkeksempel for overforbruk av kjemikalier. I dette landet blir mer enn halvparten av alle jordbrukskjemikalier regnet etter verdi, brukt på bomullsplanter selv om bomull bare opptar 5 prosent av Indias jordbruksareal (SNF). Kjemikaliene som lekket ut fra Union Carbide i Bhopal i desember 1984, skulle til bomullsmarkene. (Bhopal)

Kjemiske bekjempningsmidler blir ikke brukt ved økologisk dyrking.

Snart er 50 prosent av bomullen på markedet genmodifisert. Den vanligste genmodifiserte bomullen er programmert til å danne egne giftproteiner. Genene for dette er hentet fra giftige bakterier. Denne giften dreper så insekter som spiser av planten. Bomull har også fått endrete gener for å tåle sterkere sprøytemidler som normalt ville drepe dem. Snart er halvparten av verdens bomullsproduksjon genmanipulert.

Skeptiske leger og forskere kaller genmodifisering det største, ukontrollerte eksperimentet i historien. Dersom modifisert pollen spres i naturen, vil det være umulig å rydde opp. Effekten på mennesker er heller ikke avdekket.

Det er kun ved økologisk produksjon du kan være sikker på å unngå genmodifisert bomull.

I tillegg til sprøyting mot skadedyr, brukes kjemikalier i de industrialiserte landene for at plantene skal miste bladene før maskiner høster bomullen. Opptil halvparten av sprøytemidlene i California blir bruk i denne avløvingsfasen (SNF). Avløvingsmidlene spres med fly og det er mindre enn 50 prosents treffsikkerhet. I California er det påvist sammenheng mellom alvorlige helseplager og kjemisk avløving i bomullsdistriktene.

Ved økologisk dyrking bruker man ikke kjemiske avløvingsmiddel, men høster for hånd.

Det var omkring 1945 at bøndene begynte å bruke såkalte organiske klorforbindelser som sprøytemidler (f.eks DDT). Til å begynne med var disse midlene meget effektive. De tok knekken på det meste som pustet på bomullsmarkene. Banker, låneinstitusjoner og oppkjøpere oppmuntret bøndene om å bruke disse sprøytemidlene systematisk, uten tanke på hvor mye skade insektene egentlig gjorde. Sprøytemidlene var en forsikring for avkastningen. (SNF).

På begynnelsen av 50-tallet kom de første rapportene om at virkningen hadde endret seg. Noen år senere kom meldingene om fullstendig resistens hos viktige skadeinsekter, først i Luisiana og Mississippi, deretter over hele verden.

På 60-tallet kom de organiske fosforforbindelsene som erstatning for tidligere insektmidler. Nye "effektive" kjemikaliegrupper kom deretter på 70-tallet. Allikevel endret ikke bøndene sprøytemetodene, og etter hvert ble insektene også resistente ovenfor disse kjemikaliene.

I dag er nær 1000 insekter, plantesykdommer og ugress immune mot kjemisk kontroll. Spredningen av resistens på grunn av overforbruk av kjemikalier truer med å redusere avlinger, noe som vil føre til redusert matvareproduksjon. (World Watch Institute).

De fleste insekter har meget kort livssyklus og kan ha mange generasjoner i løpet av en sesong. Motstandsdyktige individer som overlever sprøytingen, viderefører sine "sterke" arveanlegg. Dermed endrer arten seg relativt rask ved menneskeskapt utvalg.

I bomullsdyrkingen er det som regel en eller to hovedfiender man konsentrerer seg om. Dersom bøndene lykkes med å utrydde disse, vil naturen utfylle tomrommet med andre arter, som kanskje tidligere ble sett på som harmløse. Underveis har mange av skadedyrenes naturlige fiender også strøket med.

Nye biologiske metoder som genmodifisering, mikroorganismer og bakterier har også ført til resistens på samme måte.

Bomullsbønder som driver ikke-økologisk er inne i en ond sirkel. De blir tvunget til å sprøyte oftere med sterkere kjemikalieoppløsninger. På begynnelsen av 50-tallet var det vanlig å sprøyte 10 ganger pr sesong. I dag sprøyter man ofte mer enn 40 ganger med den samme eller mindre effekt. (SNF). Genmodifisert bomull må også sprøytes etter hvert.

Alle former for jordbruk gjennomgikk store forandringer på siste halvdel av 1900-tallet. At det er bomull som står i fokus for manges uro, er ingen tilfeldighet. Dyrking av bomull viser hvor ille det kan gå når kjemikaliebruken blir altfor intensiv, grunnvannet overutnyttes og åkerland utarmes (Panna).

Velg miljøvennlig, velg økologisk

• Hva vet forskerne om eksem og allergi?
• Naturlig mykt og skånsomt
• Hvorfor bry seg om innholdet?
• Hva skjer med livsgrunnlaget?
• Økologisk bomullsproduksjon
• Hvordan finne trygge, miljøvennlige klær?
• Bomull er naturlig, men...
• En rød tråd gjennom historien